– Gjerningsmannen er et av våre viktigste vitner

NRK.no kunne tidligere fredag vise bilder fra det lille rommet på politihuset i Oslo, der Behring Breivik i time etter time forteller i detalj om terrorangrepet som kostet 77 mennesker livet.

Fredag ettermiddag bikket antall avhørstimer 60. Dokumentbunken fra politiets samtaler med 32-åringen teller over 330 sider.

SE DEG RUNDT I ROMMET: Her avhøres Anders Behring Breivik

– Politiavhøret er etterforskernes viktigeste arbeidsredskap. Målet er å samle inn så mye nøyaktig og pålitelig informasjon som mulig slik at vi føler at saken belyses tilstrekkelig, sier Asbjørn Rachlew til NRK.

Rachlew er ekspert på avhørsmetoder, og er hentet inn som rådgiver i gruppen som nå gjennomfører avhørene av Behring Breivik. Han observerer samtalene fra naborommet.

Ifølge avhørseksperten er Behring Breivik et nøkkelvitne når etterforskerne nå jobber med å sy sammen Norges største og verste drapssak i fredstid.

– Dersom siktede i en straffesak er skyldig vil den personen være et av våre aller viktigste vitner til det som har skjedd, forklarer han.

Handler ikke om å «knekke» noen

Han understreker at avhørene ikke handler om å knekke den politiet tror kan stå bak. Etterforskerne skal undersøke teorier som både taler for og mot personen.

– Vi skal søke det som taler for, og det som taler mot den mistenkte. Derfor kan vi ikke utelukkende bruke metoder i avhøret som søker etter å bekreftelser av slik at vi tror verden henger sammen, sier Rachlew til NRK.no.

Vet du noe om denne saken? Kontakt NRKs reportere

Tre spørsmål står sentrale under avhørene:

• Hadde Behring Breivik medhjelpere?
• Hvordan planla han terrorangrepene, og
• Hvordan gjennomført han bombeangrepet og massakren på Utøya.

Metoder for å huske

Det aller viktigste for politiet under avhørene i terrorsaken er å få ut så mye som mulig om alt som har skjedd. Derfor har politiet spesialutpekt tre faste avhørere - personer som har vist at de er flinke til å kommunisere og få siktede til å huske og fortelle.

– Vi setter vedkommende mentalt tilbake til hendelsen han skal fortelle om. Vi forteller at vi har god tid, og at han skal slappe av. At vi har behov for detaljer, og ønsker alle detaljer - og at han derfor ikke må utelate noen ting, forteller Rachlew.

Selv om han fortsatt holder tilbake informasjon for politiet er Anders Behring Breivik svært detaljert når han forklarer seg. 32-åringen er også svært utholdende.

– Han virker ikke sliten etter 10-12 timer med avhør, sier Behring Breiviks forsvarer Geir Lippestad til NRK.

Ifølge Rachlew har Behring Breivik flere ganger sa nei til pauser.

– I denne saken ønsker mistenkte å fortsette, han ønsker progresjon i forklaringene.

Tar avstand fra tilståelses-jakten

Asbjørn Rachlew er opptatt av å være en del av den nye skolen innen avhør i politiet. Tidligere jobbet ofte politiets etterforskere med mål om å få bekreftelse på sine teorier om hvem som hadde gjort det, og hvordan.

Slik skal ikke et avhør være ifølge Rachlew.

– Det var ulike former for manipulasjon. Man kunne f.eks. fremstille seg som mistenktes beste venn, forsøke å komme under huden på vedkommende og finne svake sider og ømme punkt, sier Rachlew.

Rådgiveren som også er med på å utdanne nye avhørere fikk nok noen uvenner da han i sin tid åpent kritiserte de avhørerne som den gangen ble sett på som best og eksperter i sitt praktiske fag.

– De avhørsmetodene vi brukte den gangen var manipulative, tilståelsesfokuserte og i kombinasjon med isolasjon og sårbare mistenkte kan det lede ut i falske tilståelser, sier Rachlew.

Konfronterer ikke Behring Breivik

Selv om Rachlew mener politiet ikke skal presse fram informasjon forteller han at i de fleste saker kommer det en fase der man må være mer konfronterende. Men dit er ikke avhørene av den terrorsiktede kommet ennå.

Politiet har ennå ikke startet med konfronterende avhør av Anders Behring Breivik.

Avhørene av den siktede handler fortsatt om å pumpe ham for informasjon, og ifølge Rachlew er det fortsatt mye politiet lurer på før de føler at det er riktig å gå videre til å bruke tid på ting som ikke stemmer i Behring Breiviks forklaring.

Punktet for konfrontasjon vil likevel komme, men det foregår heller ikke slik nok mange ser det for seg fra amerikanske filmer.

– Det er ikke noe dramatisk, sier Rachlew og slår neven i bordet for å illustrere slik det ikke foregår i en konfrontasjonssituasjon.

De konfronterer, men det skjer på en saklig måte.

– Vi bare sier at det du har sagt på dette punktet stemmer ikke overens med informasjonen vi har her. Hva er din forklaring til dette, sier Rachlew rolig til NRK.