Hopp til innhold

– Du må kanskje dusje moren din selv

Forsker og professor Liv Wergeland Sørbye mener det er unødvendig at hjemmetjenesten skal kjøre 20 kilometer for å utføre enkle tjenester som familien eller nærmiljøet kunne gjort like bra.

Liv Wergeland Sørbye
Foto: David Vojislav Krekling / NRK

– Jeg tror hjemmesykepleien bruker mye tid på noe som andre kunne gjort.

Liv Wergeland Sørbye er professor på Diakonhjemmet Høgskole og har forsket på eldre siden slutten av 1960-tallet. I den perioden har hun sett en utvikling der stadig flere ønsker å bo hjemme, og får det.

Det stiller også større krav til kommunens hjemmetjenester.

Institusjonslandet Norge

I en serie de siste dagene har NRK satt søkelys på systemsvikt i norsk eldreomsorg. Serien har blant annet avdekket at det forekommer brudd på menneskerettighetene i eldreomsorgen, og at dette er kjent helt til topps i Helsedirektoratet.

Samtidig har det kommet frem at ansatte i eldreomsorgen noen ganger går gråtende hjem fra jobb fordi de føler at de ikke har tid og ressurser til å gi de eldre den pleie og omsorg de trenger.

Nå sier Sørbye at det er på tide at vi som samfunn setter opp noen grenser for hva vi skal kunne forvente at Norge skal stille opp med.

– Jeg tror at hjemmetjenesten bruker mye på noe andre kunne gjort. Kommunal hjelp i hjemmet starter ofte med hjelp til å dusje eller å ta på en elastisk strømpe. Hvorfor skal hjemmehjelperen kjøre to mil for å gjøre dette som hvem som helst kunne gjort?

Sørbye sier Norge blir sett på som Institusjonslandet i utlandet, og hun mener vi som samfunn må vise større evner og vilje til å skille mellom hvem som skal få hva av det offentlige.

Det innebærer at for eksempel familier der det ikke foreligger spesielle omstendigheter, må stille opp og ta over noe av det vi forventer av kommunen i dag.

Som skifting av elastisk strømpe eller dusj av mor eller far.

– Alle kan ikke få det samme

– Denne tanken om at alle skal få gjennomsyrer hele samfunnet, også eldreomsorgen, at vi ikke klarer å skille mellom behov og det vi yter. Jeg er for eksempel fulltarbeidende med god lønn. Hvorfor skal jeg få honnørbillett på trikken når unge med mye dårligere råd må betale full pris? Og hvorfor skal også folk med stor formue få en grunnpensjon av det offentlige? Jeg tror vi må begynne å sette grenser for hva folk kan forvente av det offentlige, sier Sørbye.

Les også: Edgar ser den mørke siden av norsk eldreomsorg
Les også: – Vi klarer ikke å gi alle en verdig alderdom
Les også: – Ansatte i eldreomsorgen forteller at de gråter når de skal hjem

Helseminister Bent Høie
Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Det kan løse noen av utfordringene eldreomsorgen står overfor. Som for eksempel underbemanning og stor mangel på helsefagarbeidere og sykepleiere i fremtidens kommunale tjenestetilbud.

Kommunenes organisasjon (KS), som organiserer landets kommuner, har selv regnet ut at behovet kommer til å være behov for 57 000 helsefagarbeidere og 28 000 sykepleiere i kommunal sektor innen 2035.

– Skal vi spare penger i hjemmetjenesten må vi tenke over hva som er nødvendig, og hva som er sykepleiefaglig viktig, sier Sørbye.

Og peker på samarbeidet mellom familie, frivillige og eldreomsorgen i Storbritania.

– Går du inn på det engelske helsedepartementets hjemmesider finner du informasjon om hvordan du skal forholde deg og hva du kan få hjelp til hvis du vil gjøre en innsats for dine foreldre. Her i Norge er det lite eller ingen slik informasjon, sier Sørbye.

Pårørende får ikke hjelpen de har krav på

I tillegg er for eksempel rapporten «Krevende oppgaver med svak styring» fra Helsetilsynet kontroll av kommunenes saksbehandling ved søknader om avlastning dyster lesning.

I rapporten står det blant annet:

Helsedirektør Bjørn Guldvog
Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

«(...) kommunenes saksbehandling ved søknader om avlastning viste (...) at kommunene unnlater å tilby hjelp som omsorgsmottakere og deres pårørende har rettmessig krav på».

Helsedirektør Bjørn Guldvog sier at han er enig i at Norge har en vei å gå for å involvere familier og gjøre det lettere for dem å bidra i pleien av egne eldre.

– Jeg mener at normalfamilien allerede i dag må ta seg av sine eldre, men vi skal bli flinkere til å utvikle det samarbeidet mellom familien og samfunnet i fremtiden, sier Guldvog.

Helseminister Bent Høie (H) sier det viktigste er at eldre har en trygghet for at man får pleie og omsorg uansett hva slags familiesituasjon man har.

– Også tror jeg mye av det som er utfordrende i dag kan løses ved å ta i bruk mer teknologi og å jobbe på andre måter enn i dag. Jeg tror dette er mulig å løse, men vi må begynne forberedelsene i dag, sier Høie.

AKTUELT NÅ