Elevorganisasjonen vil droppe skolegudstjenesten

– Vi ønsker ikke at skolene skal bruke gudstjenesten som avslutning på semesteret. Ikke alle har samme tro, og mange har ikke en tro i det hele tatt. Skolegudstjenesten er ekskluderende for disse elevene, sier leder i Elevorganisasjonen (EO) Axel Fjeldavli til NRK.

Han mener skolen skal gi elevene et objektivt bilde av religionene.

Harde debatter om skolegudstjenesten har nærmest blitt en adventstradisjon. Vanligvis er det Human Etisk Forbud som tar opp saken. I 2008 delte Humanistisk Ungdom ut ørepropper til elever på Haugalandet som følte seg presset til å delta i skolegudstjenesten.

• LES OGSÅ: Rektor avviklet skolegudstjenesten
• LES OGSÅ: Koran-lesing i julegudstjenesten vekker reaksjoner

– Forkynning, ikke undervisning

Fjeldavli forteller at mange elever har meldt til EO at de føler seg utenfor når resten av klassen er i kirken. Han mener også at det blir veldig synlig hvilken religiøs tilhøringhet elevene har.

– Det er en lang, norsk tradisjon dere vil kaste vrak på?

– Det er viktig med innsyn i tradisjoner, og skolen må gjerne bruke gudstjenester i undervisningen i løpet av skoleløpet. Men når det skjer 1-2 ganger i året er det ikke undervisning, men forkynning, mener EO-lederen.

Han sier at elevene ofte ikke får noen god alternativ undervisning på skolen denne dagen.

– Elevene sier at det alternative opplegget er annnrangs og dårlig planlagt. De melder også om en tungvint prosess for å søke fritak. Derfor vil vi at elevene i stedet skal melde seg på en eventuell gudstjeneste, sier Fjeldavli.

Årvoll-elever må søke

På Årvoll skole i Oslo har de hatt det slik de tre siste årene. Kontaktlærer i klasse 7a, Kristian Jamberg, mener det fungerer godt.

– Vi så at elevmassen vår var så mangfoldig med mange religioner og kulturer, at vi bestemte at de som vil gå i kirken må ha med skriftlig melding fra foreldrene om dette. Nå er hovedopplegget denne dagen på skolen. Gudstjenesten legges heller ikke til siste skoledag, sier Jamberg.

Han sier at omlag en tredel av klassen blir igjen på skolen når de andre går i kirken.

– Men vi har både muslimer, hinduister og buddhister som velger å bli med i kirken, forteller Jamberg.

– Prioriterer kristen tro

KrF-leder Knut Arild Hareide mener Elevorganisasjonens forslag er dårlig.

– Norge blir et fattigere land om man fjerner tros- og kulturtradisjoner. Tradisjonene som preger jula har vi hatt i 1000 år. Selv om ikke alle ønsker det, må vi beholde tradisjonene våre, mener Hareide.

Han presiserer at de som ikke ønsker å være med må få et godt alternativ, og at alle livsyn må respekteres.

– Bør man da også ta med elevene i moskeen en gang i året?

– Nei, vi må være så ærlige å si at vi ønsker å ta vare på norske tradisjoner og at vi velger å prioritere kristen tro før de andre religionene. Det trenger vi ikke å endre, selv om Norge er i endring, fastslår Hareide.

Bare i samarbeid med foreldrene

Skolene kan gjennomføre gudstjenester for de elevene som ønsker det, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV).

– Skolene kan gjennomføre gudstjenester for de elevene som ønsker det. Forutsetningen er at det skjer i samarbeid og forståelse med hjemmene og med et likeverdig alternativt tilbud til dem som ikke ønsker å delta, sier Halvorsen.

Men gudstjenesten skal ikke lenger være skolens juleavslutning:

– Skoleavslutningen før jul og sommerferien skal arrangeres uten et religiøst innhold som noen elever kan ønske fritak fra, sier Halvorsen til NRK.