Hopp til innhold

Ny forskning: Nytteeffekten av doping kan vare i flere tiår

Mens dopingtatte idrettsutøvere i dag kun blir utestengt i to år, viser fersk, norsk forskning at nytteeffekten av anabole steroider trolig kan vare i flere tiår.

En ny, norsk forskningsrapport slår fast at doping gir varige prestasjonsfremmende fordeler.

En ny, norsk forskningsrapport slår fast at doping gir varige prestasjonsfremmende fordeler, sier biologiprofessor Kristian Gundersen (t.v.) og forsker Jo C. Bruusgard.

– Selv kortvarig bruk av anabole steroider har permant eller i hvert fall veldig langvarig effekt, sier Kristian Gundersen, professor ved Institutt for biologi ved Universitetet i Oslo.

Han og kolleger har de siste to årene gjort omfattende forsøk på mus, for å prøve å fastslå effekten av anabole steroider etter at man slutter med dem.

– Vi har gitt dem anabole steroider, testosteron, og da vokser musklene veldig. Men i tillegg til at musklene vokser, får de et økt antall cellekjerner. Det vår forskning viser, er at disse cellekjernene, i motsetning til selve muskelmassen, er permanente eller veldig langvarige, sier Gundersen.

Unaturlig høy mengde cellekjerner som blir værende

Muskelfibre med cellekjerner

Bildet viser en tykk muskelfiber med mange cellekjerner (nederst) og en tynn fiber med få cellekjerner. – Det illustrerer den mekanismen som ligger til grunn her, sier biologiprofessor Jo C. Bruusgaard.

Foto: Tobias Prosch Simonsen / NRK
Kontrollmus i forskning om effekt av anabole steroider

Denne kontrollmusen undersøkes av de norske forskerne. Mus som har fått anabole steroider for tre måneder siden, får en umiddelbar effekt og muskelvekst av ny trening, i motsetning til de musene som ikke har fått steroider.

Foto: Tobias Prosch Simonsen / NRK

Testmusene er blitt gitt steroider i to uker, for så å ha et opphold på tre måneder. Tre måneder er lang tid i et museliv og tilsvarer rundt 15 prosent av en mus' totale livslengde.

Steroidene forsvinner fort ut av kroppen, musklene er skrumpet inn og ser normale ut, men alt er ikke som det var før steroidbruken begynte.

For selv om muskelmassen gikk tilbake til normalt nivå, besto den unaturlig høye mengden cellekjerner.

– Når vi så trener musene igjen, vokser musklene veldig mye raskere hos musene som tidligere har fått anabole steroider, enn hos kontrollmusene, sier Gundersen.

Det skyldes de mange cellekjernene, som nærmest er som små proteinfabrikker.

Når musene ble satt i fysisk aktivitet, økte muskelmassen med 30 prosent i løpet av seks dager hos musene som hadde fått anabole steroider tre måneder i forveien, mens kontrollgruppen kun hadde en ubetydelig økning.

Muskler har «hukommelse»

Forskningen er en videreførsel av et funn Gundersen gjorde for få år siden, og som vakte oppsikt verden over.

Den gang påviste Gundersen at muskler har «hukommelse», og at cellekjerner som bygges opp i forbindelse med trening, blir værende i musklene i lang tid.

På denne måten vil folk som trener mye i barndommen, ha større potensial enn andre til å bygge muskler dersom de gjenopptar treningen senere i livet.

Siden den gang har Gundersen og et forskningsteam jobbet videre med feltet, og undersøkt om eventuelle cellekjerner man får ved bruk av anabole steroider også blir værende i musklene på samme måte.

Tidligere har teorier om slik muskelhukommelse versert i treningsstudio-miljøer, men er aldri blitt bevist.

Kan ha prestasjonsfremmende effekt resten av livet

Nå mener de norske forskerne å ha funnet svaret. Funnene viser at bruk av anabole steroider, selv i en kort periode, trolig har prestasjonsfremmende effekt i svært lang tid – kanskje resten av livet.

– En muskelfiber som har fått anabole steroider, er tykk med ekstra mange cellekjerner. Hvis du tar bort steroidene, krymper selve muskelfiberen, men alle cellekjernene blir værende, så det blir altså veldig tett med kjerner. Når man så begynner å trene igjen, vil muskelfibrene med de mange cellekjernene vokse mye hurtigere enn muskelfibre som ikke har like mange cellekjerner, forklarer Gundersen.

Mandag publiseres forskningen i det anerkjente forskningstidsskriftet Journal of Physiology.

Vanskelig å oppdage

Funnene byr på kompliserte utfordringer i antidopingarbeidet.

– Anabole steroider går veldig fort ut av kroppen. Det er snakk om dager eller uker, så det er veldig lett å manipulere systemet. Man kan holde seg borte en kort periode hvor man ikke bruker steroider, for så å komme tilbake og fortsatt nyte godt av effekten, sier Jo C. Bruusgaard, forsker ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

Hvorfor føler dere dere trygge på at effekten sannsynligvis er varig?

– Det er fordi muskler er et permanent vev, som ikke undergår nye celledelinger. Når muskelvevet først er dannet, så blir det der. Det er felles for alle pattedyr, så dette tror vi er ganske overførbart til mennesker, sier Bruusgaard.

Nå skal de norske forskerne jobbe videre for å forsøke å finne identifiserbare spor etter bruk av anabole steroider, selv når selve stoffet er ute av kroppen.

– Men det at en dopingbruk gir så langvarige effekter også lenge etter at stoffet er ute av kroppen, skaper store problemer for kontroll av dette, sier Gundersen.

Antidoping Norge: – Umulig å avsløre – må tenke fremover

I dag stenges dopingtatte ute i to år. Verdens antidopingbyrå (WADA) har gått inn for å heve utestengelsestiden til fire år, og dette blir etter all sannsynlighet vedtatt i november i år med ikrafttredelse fra 1. januar 2015.

Anders Solheim, leder i Antidoping Norge

– Kanskje om noen år, når vi har et enda bredere forskningsgrunnlag, kan internasjonale idrettspolitikere ville utestenge dopingtatte på livstid, sier Anders Solheim, leder i Antidoping Norge.

Foto: Tobias Prosch Simonsen / NRK

Selv om grensen heves, kan altså imidlertid det nye forskningsresultatet kunne bety at dopingtatte kan komme tilbake og fortsatt nyte godt av en prestasjonsfremmende effekt fra doping de tok flere år tilbake.

Det vil også bety at folk som bruker anabole steroider i en kort periode tidlig i karrieren, vil kunne nye godt av dette gjennom resten av sin karriere uten at det gir utslag på dopingtester.

Leder i Antidoping Norge, Anders Solheim, er glad for de norske forskernes arbeid, men innrømmer at det er vanskelig å avsløre utøvere som tidligere har brukt anabole steroider, sluttet for flere år siden, men som nyter godt av det fremdeles.

– Det tror jeg ikke er mulig å avsløre. Vi må tenke fremover, og vi må ha omfattende testregimer som fanger opp potensielle topputøvere, ikke bare de som er gode akkurat nå. Jeg tror også det er et viktig signal at vi nå har fått gjennomslag for ønsket om å heve straffene fra to til fire år, sier Solheim.

Hvis det er så vanskelig å avsløre tidligere steroidbruk, og utøvere tjener på det i lang tid etterpå, er det et sterkt incitament for å bli fristet til å jukse?

– Ja, dessverre er det mange sterke incitamenter for å jukse i toppidretten. Men jeg tror at en økt strafferamme er viktig, slik at man ikke kan komme tilbake igjen etter to år og vinne gull før det har vært et nytt olympisk arrangement. Et annet argument er helseaspektet. Bruk av anabole steroider kan ha fatale konsekvenser for den enkeltes helse. Vi har sett eksempler på blant annet hjerteinfarkt, sier Solheim.

AKTUELT NÅ