Høyres stortingsgruppe sa onsdag kveld ja til lagring av trafikkdata på inntil seks måneder, og vil forhandle med de andre partiene med mål om å innføre EUs omstridte datalagringsdirektiv (DLD) i norsk lov.
- Oversikt: Dette er datalagringsdirektivet
– Løpet er ikke kjørt
Bare Arbeiderpartiet og Høyre er for direktivet, og Ap trenger støtte. Men elleve representanter skal ha stemt imot forslaget Høyre vedtok i går kveld. Dersom de elleve motstanderne blir fristilt i avstemningen i Stortinget 5. april, er flertallet av representantene mot DLD og Norge må i så fall nedlegge sitt første EØS-veto.
Men det er lite trolig at Høyre-representantene «får lov til» å stemme etter egen overbevisning.
Leder Anders Brenna i aksjonen Stopp datalagringsdirektivet er svært skuffet over Høyres beslutning. Men selv om det skulle bli flertall for direktivet, mener han kampen ikke er tapt.
– Løpet er på ingen måte kjørt, selv om det er en trist dag, sier Brenna om Høyres vedtak. Han mener at politikerne svikter og ikke skjønner hva de driver med.
Neste stopp domstolen
– Det betyr at vi må gå over til neste runde når de vedtar å innføre overvåkingsdirektivet, og neste runde er rettsapparatet, sier Brenna.
Direktivet innebærer blant annet at staten lagrer alt om hvem du har hatt kontakt med på telefonen, når du har det og hvor du har det. Det omfatter også hvem du har kontakt med på e-post, og hvor du er når du kobler deg til nettet.
Brenna tror domstolen vil de avvise direktivet - fordi dette er et uforholdsmessig inngrep i personvernet til samtlige nordmenn.
- – Dette er den første spikeren i kista for mitt Høyre-medlemskap, sier Høyre-veteran og tidligere direktør i Datatilsynet Georg Apenes
Tror varslerne forsvinner
Assisterende generalsekretær i Norsk redaktørforening, Arne Jensen mener DLD kan gå ut over medienes kildevern.
– Jeg er bekymret for at dette kan svekke kildevernet, og at flere vil vegre seg mot å stå frem med opplysninger som burde vært ute i det offentlige rom, sier Jensen.
Han tror varslerne og tipserne vil være tilbakeholdne fordi de nå vet at informasjonen om at man har ringt en journalist lagres i seks måneder og kan gjenfinnes av myndighetene på visse vilkår.
Unge Høyre skuffet over Høyre
Unge Høyre-leder Henrik Asheim forteller at motstanden mot direktivet er økende, men at partiet likevel vedtok å starte forhandlinger.
Høyres vedtak onsdag er kanskje ikke overraskende, men motstanden mot direktivet har vært stor i partiet. På partihøringen sa ti av elleve fylker som svarte, nei til direktivet.
Unge Høyre-leder Henrik Asheim tror til og med at motstanden er økende blant Høyres medlemmer. En av de som har vært og er en innbitt motstander, er tidligere direktør av Datatilsynet, Georg Apenes, som nå lurer på om vedtaket kan være spikeren i kisten for hans medlemskap.
– Jeg er mer for å lagre informasjonen i seks måneder, slik Høyre stiller som krav overfor Arbeiderpartiet, enn i tolv måneder, men jeg er imot lagringen, sier Asheim. Dette er et valg mellom pest og kolera, mener han.
Asheim forklarer hvorfor han er bekymret for hva opplysningene som lagres kan brukes til:
– For det første er det basert på at opplysningene aldri kommer til å lekke ut, og jeg tror vi har mange nok eksempler på skandaler der offentlig informasjon har lekket ut. Det er da vanskelig å forsvare å lagre så mye informasjon, sier Asheim.
– Og dette skal lagres i tilfelle du eller jeg gjør noe galt, og det er et rettsprinsipp som vi ikke burde være bekjent av i Norge.
