– Krekardommen kan ha blitt påvirket av 22. juli

Mulla Krekar ble mandag dømt til fem års fengsel. Ståle Eskeland og Harald Stanghelle mener 22. juli-terroren kan ha påvirket straffutmålingen i saken.

Mulla Krekar i Oslo tingrett

Mulla Krekar ville ikke selv si noe til norsk presse etter dommen, men forsvarer Brynjar Meling sier han er svært skuffet.

Foto: Amund Aune Nilsen / NRK

Mulla Krekar ble mandag dømt til fem års fengsel for terrortrusler og trusler mot flere navngitte personer.

Dommen mot mulla Krekar er den andre terrordommen i Norges historie. Politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, mener terroren mot Norge 22. juli i fjor kan ha vært med på å påvirke Krekars straff.

– Det er vanskelig å gi et klart svar på, men jeg tror kanskje at det vi opplevde i fjor sommer også har fått rettens aktører til å se et større alvor i trusler som dette.

Stanghelle mener at man også før 22. juli visste at terror kunne skje i Norge, men at man ikke tok det like mye på alvor.

– 22. juli endret dette, og jeg ser ikke bort fra at man derfor har sett mer konkret og mer alvorlig på denne trusselsaken, sammenlignet med hva man ville gjort for ett år siden, sier Stanghelle til Dagsnytt 18.

Han mener dommen er overraskende streng.

– Jeg er overrasket over at aktoratet har fått medhold på alle punkter, med unntak av det som gikk på trusler framsatt på amerikansk TV, sier Stanghelle.

Harald Stanghelle

Harald Stanghelle mener 22. juli-terroren kan ha påvirket dommerne i Krekar-saken.

Foto: NRK

– Dommerne opererer ikke i et vakuum

Heller ikke Ståle Eskeland, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, ser bort fra at terroren 22. juli har vært med på å påvirke straffeutmålingen i Krekar-saken.

– Jeg tror det kan ha hatt en påvirkning. Dommerne operer ikke i et vakuum. Det at terror ligger så nært i folks bevissthet kan også ha hatt en psykologisk effekt på dommerne, som selvfølgelig er en del av folket, sier Eskeland til NRK.no.

Krekar er dømt for brudd på straffelovens paragraf 99, 227 og 147 a, sistnevnte er også kjent som terrorparagrafen, og har en strafferamme på tolv års fengsel.

Eskeland vil ikke umiddelbart gå med på at dommen mot Krekar er streng.

– Strafferammen for disse bestemmelsene er langt mer enn fem år. Her handler det også om å true myndighetspersoner, og innenfor vår kultur regnes det som svært alvorlig, sier Eskaland og legger til:

– Hva som er en streng dom er også svært subjektivt, men noen kan nok mene det dersom man sammenligner med straffenivået for voldtekt eller drap.

Ståle Eskeland

Professor i rettsvitenskap, Ståle Eskeland.

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

– Truslene lever sitt eget liv

Stanghelle har lest dommen, og mener aktoratet har fått gjennomslag for «hele måten de har tenkt på» hos dommerne. Han synes også det er verdt å merke seg at dommen legger vekt på at truslene kunne ha blitt utført av en stor og uavgrenset krets med mennesker.

– Dommerne har lagt vekt på at Krekar har flere hundre tilhengere, kanskje enda flere, og truslene lever derfor sitt eget liv.

NRK.no har tidligere meldt at to av de fornærmede i Krekar-saken, også har blitt truet på flere Facebook-sider. Flere av dem som har framsatt truslene har også gitt uttrykk overfor NRK.no for at Krekars meninger er viktige.

– Dommen er også veldig klar på at dette ikke dreier seg om religiøse eller kulturelle ytringer, men om en form justis, der det snakkes om en konkret hevn man må ta på alvor, sier Stanghelle.

– Må prøves i Høyesterett

Arild Humlen var forsvarer for Mikal Davud, som i januar ble dømt til syv års fengsel for terrorplanlegging.

Han mener Dauvd – og Krekar-sakene reiser interessante rettsspørsmål.

– Det er vanskelig å si noe for sterkt i noen av disse dommene, fordi de bør selvfølgelig prøves høyere opp i rettssystemet, og det er også nå, slik Brynjar Meling har gitt uttrykk for, behov for en avklaring i Høyesterett.

Den såkalte terrorparagrafen har en strafferamme på tolv års fengsel. Humlen mener dommen vil være med på å legge et straffenivå i saker som handler om terrorplanlegging.

– Det ble uttalt ganske mange bekymringer når det gjaldt utformingen av terrorlovgivningen, både fra politiske aktører og jurister, fordi disse paragrafene er ganske vide, og kan omfatter mange handlinger, som det ikke er naturlig å kalle terrorhandlinger.

Humlen mener dette har vært tilfelle i begge de to første terrordommene i Norge.

– Vi har sett en tendens at man utvider anvendelsesområdet utover det som var tenkt med disse lovene, sier Humlen, som mener dette er bekymringsfullt.

Også Eskeland mener det vil være nyttig å få prøvet Krekar-dommen for Høyesterett.

– Deres oppgave er nettopp en vurdering av hvilket nivå straffen skal ligge på, og dette kan være nødvendig i dette tilfellet, sier Eskeland.

– Farlig å utvide terrorbegrepet

Humlen ser ikke bort fra at den strenge straffen kan ha sammenheng med 22. juli-terroren, eventuelt at det handler om et generelt ønske i befolkningen om å anvende terrorbestemmelsene «i større grad enn det de gir rom og dekning for».

– Derfor trenger vi en avklaring i Høyesterett, for å få tydelige grenser. Det er en meget sterk strafferettslig heving å gå over i terror.

Stanghelle mener det er sannsynlig og viktig at Krekar-saken kommer til Høyesterett.

– Fordi det er farlig utvide terrorbegrepet for mye, og Høyesterett kan hjelpe til med en avklaring, sier Stanghelle.

Mulla Krekar anket dommen i Oslo tingrett. Krekars forsvarer, Brynjar Meling, sier til NRK at han ikke blir overrasket om Krekar velger å anke dommen hele veien til Høyesterett, dersom det blir nødvendig.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger