– DNB bør ikke slippe unna med dette

Det var en kampklar Ivar Petter Røeggen som tirsdag gjorde seg klar for aller siste runde mot DNB i slaget om bankens salg av såkalte aksjeindeksobligasjoner kombinert med lån på 2000-tallet.

Han tapte 230.000 på et lånefinansiert spareprodukt som DNB anbefalte som lite risikabelt. Produktene er i dag ikke lov å selge til småsparere, og har blitt slaktet av finanseksperter.

– Jeg mener at DNB ikke skal slippe så lett unna når de lurer folk til å kjøpe slike ting, sier Ivar Petter Røeggen like før retten blir satt.

Til NRK.no sier Røeggen at han nå gleder seg til det hele er over.

LES OGSÅ: «Strukturerte spareprodukter» opp i Høyesterett

– Skal bli godt å bli ferdig

– Det skal bli godt å bli ferdig, sier småspareren. Han synes kampen mot DNB har vært en interessant erfaring, og vil ikke si at saken har vært noen belastning.

Med hjelp fra Forbrukerrådet til å finansiere en siste runde i rettssystemet er nå Røeggen klar for det endelige oppgjøret.

Spørsmålet Høyesterett blant annet må ta stilling til, er om sparepakken som Røeggen lånte penger for å kjøpe var egnet som investeringsprodukt, og om det i realiteten var svak utvikling i aksjemarkedet som førte til Røeggens tap.

DNB mener at det var uflaks med timingen som gjorde at Røeggen tapte penger.

LES OGSÅ: Småsparere tapte i Høyesterett

Men Røeggen og Forbrukerrådet hevder på sin side at aksjemarkedets utvikling er uinteressant for saken, fordi produktet var så dyrt og dårlig at det uansett ikke burde vært solgt.

De mener at Røeggen aldri ville lånt penger til sparepakken dersom han visste at det var mest sannsynlig at han ville tape penger på investeringen. Derfor bør retten dømme avtalen ugyldig.

– Greit at kunden sannsynligvis taper mens banken garantert vinner?

Røeggens advokat John Christian Elden stilte i Høyesterett spørsmålet om det er i strid med god forretningsskikk å selge et produkt som risikofri sparing når det motsatte er tilfellet.

– Hovedspørsmålet i denne saken er om et salg av et veddemål til forbruker uten at oddsen oppgis, og det er sannsynlig at kunden vil gå ut med tap samtidig som at den kommersielle selgeren er garantert gevinst er urimelig, sa Røeggens advokat John Christian Elden i Høyesterett tirsdag.

Flere av dommerne i Høyesterett stiller en rekke spørsmål under Eldens presentasjon av søksmålet, blant annet hvordan det var mulig at Røeggen trodde at han kunne tjene penger dersom aksjemarkedet gikk opp og hadde begrenset risiko dersom aksjemarkedet falt.

– Det var fordi banken solgte gråstein som gull. Det er ikke greit i forhold til avtaleloven, sa Elden.

Vant to første runder, tapte i lagmannsretten

Røeggen vant saken i både Bankklagenemnda (i dag Finansklagenemnda), og i Oslo tingrett, men tapte i Borgarting lagmannsrett.

Beregninger gjort av de oppnevnte sakkyndige ekspertene viste at det var mer enn 60 prosent sannsynlighet for at Røeggen ville tape penger på investeringene som DNB rådet ham til å gjøre.

Men likevel tapte altså småspareren saken mot banken i lagmannsretten.

LES OGSÅ: Røeggen tapte andre runde mot DnB NOR

– Utgangspunktet i norsk rett er at inngåtte avtaler skal holdes, og terskelen for å fravike dette er generelt høy, skrev lagretten i dommen.

Røeggen sier til NRK.no at han er enig i at avtaler skal holdes.

– Men det er noe som ligger forut en avtale, og det er hva den går ut på. Avtalen som jeg inngikk med DNB var urimelig, sier Røeggen.

Han ville aldri inngått investeringsavtalen med DNB dersom han hadde skjønt hva avtalen gikk ut på.

LES OGSÅ: - DnB NOR hadde ingen risiko

– En avtale Røeggen ikke hadde bruk for

– Vi anfører at avtalen både er urimelig og i strid med god forretningsskikk, og at den er pushet på Røeggen som ikke hadde noe som helst bruk for den. Det er bare banken som har tjent på den, og som skjønte at den ville tjene på avtalen, sier advokat Elden.

– Skjønte ikke lagretten hva Røeggen egentlig kjøpte?

– Nei, vi tror ikke at lagretten fikk med seg hva dette produktet egentlig var, sier Elden.

DNBs advokat Anders Stray Ryssdal var svært ordknapp før retten ble satt tirsdag.

– Saken er forberedt på en grundig måte fra begge sider, det må vi glede oss over når vi nå står her, sier Ryssdal.

Han vil ikke kommentere hvorvidt han mener å ha en god sak eller ikke, og viser til at han først får taletid onsdag.

– Det er ikke opp til meg å avgjøre saken nå, vi får vente på Høyesteretts avgjørelse, sier Ryssdal.

Kan få betydning for 2000 lignende saker

Røeggen-saken regnes som en såkalt pilotsak. Det betyr at tilsvarende saker i rettssystemet er stanset i påvente av en rettskraftig dom i Røeggen-saken.

For Røeggen er langt fra alene om å ha klaget på de omstridte spareproduktene. I 2009 ble det klaget langt mer på indeksobligasjoner enn på alle andre produkter til sammen.

Avgjørelsen vil ha betydning for mer enn 2000 klager på tilsvarende produkter som er stilt på vent i Finansklagenemnda.

Omfanget av kravene som ligger i Finansklagenemnda beløper seg til mer enn 460 millioner kroner ifølge anslag som er gjort av Elden/Forbrukerrådet.

LES OGSÅ: Klagestorm mot spareprodukter