– DLD en test av både Høyre og Ap

Dersom alle partiene på Stortinget hadde latt sine representanter stemme som de vil i spørsmålet om datalagringsdirektivet, kunne det vist en overraskende stor motstand, tror professor Anders Todal Jenssen.

Anders Todal Jensen

Professor i statsvitenskap Anders Todal Jenssen følger nøye med på om Høyre følger tradisjonen sin med å la stortingsrepresentantene stemme som de vil.

Foto: Linda Bjørgan / NRK

Etter at Høyres gruppe på Stortinget onsdag kveld sa ja til lagring av trafikkdata og nå skal forhandle med de andre partiene, blir det spennende å se om partiet krever at alle representantene er lojale i avstemningen 5. april.

Høyre har tradisjon for å la stortingsrepresentantene selv bestemme i saker - av og til med dramatiske konsekvenser.

Professor Anders Todal Jenssen / NRK

Innføres selv om flertallet er imot

For elleve av Høyres 30 stortingspolitikere skal i onsdagens møte ha stemt imot forslaget som til slutt ble vedtatt. Bare Arbeiderpartiet er for datalagringsdirektivet (DLD) og dersom ledelsen i Høyre ikke bruker pisken i avstemningen 5. april, vil ikke DLD innføres i norsk lov og Norge må nedlegge sitt første EØS-veto.

Dersom Høyre-leder Erna Solberg svinger pisken, vil det i praksis si at DLD innføres i norsk lov til tross for at flertallet på Stortinget egentlig er imot.

Så hvor trolig er det at Høyre-representantene «får lov til» å stemme etter egen overbevisning i DLD-saken?

– Høyre har tradisjon for å la stortingsrepresentantene selv bestemme i saker - av og til med dramatiske konsekvenser, sier professor Anders Todal Jenssen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU i Trondheim.

Akseptert å bryte i livssynsaker

Jenssen sier det alltid er diskusjoner i partigruppene på Stortinget om når det er legitimt å bryte med gruppen, og at det som regel er aksept for dette i saker som har med livssyn å gjøre.

– Dette er det mange eksempler på gjennom tiden. Blant annet ble loven om selvbestemt abort utsatt i 1973, og ble først vedtatt etter valget i 1977. Og i 1981 ble ikke 1977-vedtaket reversert blant annet på grunn av støtten fra kvinnene i Høyre, sier Jenssen.

Han mener dagens situasjon rundt DLD er interessant fordi det er en test på om Høyre vil la representantene stå fritt, med de følgene det får.

Jenssen tror Høyre til slutt vil lande på en løsning som gjør at de slipper å hevne i en enten-eller-situasjon, og at det er derfor partiet nå skal forhandle med alle partiene, som leder Solberg sa onsdag. Høyre vil søke å finne en løsning som tilfredsstiller sine egne dissidenter.

– DLD også en test av Arbeiderpartiet

Det er svært ulikt mellom partiene hvor liberale de er med å la representantene stemme fritt. Mens Høyre er blant de mest liberale, er Arbeiderpartiet det minst liberale.

Jenssen tror saken også er en test av Arbeiderpartiet, der han ikke kan tenke seg at 100 prosent av medlemmene faktisk støtter direktivet. Også har finnes motstanderne, og Jenssen mener det blir spennende å se om de lar seg binde.

Jenssen mener situasjonen som nå oppstår, der direktivet kan bli innført selv om flertallet ikke vil det, er en følge at den sterke rollen politiske partier har i demokratiet vårt. Hadde alle partiene fristilt sine representanter, ville motstanden vært overraskende stor, tror han.

Det er et stort engasjementet rundt DLD, blant annet på Facebook og i artikler på NRK.no. Men partiene tolker mandatet de får fra velgerne, og føler ikke internt noe behov for å legge øret mot bakken å lytte til hva folk flest mener i en sak, sier Jenssen.

– Men hvor ofte det faktisk skjer at man får et annet utfall enn det et mulig flertall ønsker, vet vi ikke. Vi vet ikke hvor ofte pisken brukes. Men jo lenger unna de sentrale stridsspørsmålene man kommer, desto oftere skjer det, sier Jenssen.

Hvorfor si nei, hvorfor si ja?

Det omstridte direktivet innebærer blant annet at staten lagrer alt om hvem du har hatt kontakt med på telefonen, når du har det og hvor du har det. Det omfatter også hvem du har kontakt med på e-post, og hvor du er når du kobler deg til nettet.

Jenssen tror motivene for å ikke innføre DLD er blandede, og kan være både sekundære og tertiære.

Han tror noen partier, som Venstre og Sosialistisk venstreparti - som begge har klare standpunkter når det gjelder personvern, er inderlige negative på grunn av dette. Også den liberale fløyen i Høyre er helstøpte i sin motstand mot DLD på grunn av personvernet.

Andre kan være motstandere av DLD-innføringen fordi de ønsker å teste veto-muligheten i EØS-avtalen, mens andre kan være for for å opprettholde illusjonen om at et EØS-veto er en umulighet.

– Å påføre regjeringen et nederlag er også et motiv, sier Jenssen og spekulerer litt i hvilket partis leder som vil være først ute med å slå fast at regjeringen er svekket dersom DLD stemmes ned i Stortinget 5. april.

Mange peker på at datalagringsdirektivet er en i særstilling viktig sak. Taler det for at representantene fristilles og får stemme det de selv mener?

– Ja, men de ulike partiene har ulikt syn på det. Et partiet med profil på personvern vil ikke tørre å overprøve noen av representantene i en slik sak. I Fremskrittspartiet og i Arbeiderpartiet er det annerledes. Det handler litt om hvor høyt fanen er reist i partiene, sier Jenssen.

Slik fungerer datalagringsdirektivet
Foto: Grafikk: Nyhetsgrafikk.no
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger