Siden 2007 har Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) mottatt over 13 000 saker. I fjor fikk LDO henvendelser fra gravide som ble diskriminert på arbeidsplassen annenhver dag. 2000 av sakene som har kommet inn de siste ni årene, har blitt behandlet som klagesaker av Likestillings- og diskrimineringsnemnda (LDN). Ingen av organene har myndighet til å straffe de som bryter likestillingsloven. Det vil barne- og likestillingsminister Solveig Horne endre.

Mener diskriminering må få konsekvenser

I forbindelse med høringsforslaget om en felles likestillings- og diskrimineringslov, utreder nå Barne- og likestillingsministeren muligheten for å gi Likestillings- og diskrimineringsnemnda myndighet til ilegge bøter, men statsråden har ikke konkludert med at bøtelegging vil være det riktige grepet.

– Det får ingen konsekvenser hvis du diskriminerer. Håndhevingsapparatet skal ha mulighet til å gi bøter eller andre sanksjonsmuligheter.

– Jeg er opptatt av at loven faktisk følges opp og at brudd på loven får konsekvenser. For å ha et effektivt diskrimineringsvern må vi ha effektiv håndheving, sier Horne

Også lederen av Arbeiderpartiets kvinnenettverk, Anniken Huitfeldt, mener lovbrudd bør straffes.

– Jeg mener ombudet må få mulighet til å ilegge bøter slik Arbeidstilsynet har fått. Det må få konsekvenser å diskriminere.

Siden opprettelsen i 2006 har LDOs ansvar vært todelt. I tillegg til å drive pådriverarbeid med å avdekke, påpeke og informere om diskriminering, er ombudet lovhåndhever og kommer med uttalelser i klagesaker. LDOs uttalelser kan klages inn til Likestillings- og diskrimineringsnemnda som fatter bindende vedtak. Horne mener dagens regelverk ikke er godt nok.

– Jeg er opptatt av å ha et effektivt diskrimineringsvern. Det kan best håndteres ved å skille pådriver- og håndheverrollen.

LO reagerer

Landets største arbeidstakerorganisasjon er positive til bøtelegging i diskrimineringssaker. Likevel frykter LOs førstesekretær Peggy Hessen Følsvik at Barne- og likestillingsministerens forslag svekker både likestillingsloven og ombudets rolle.

– Hun flytter vesentlige oppgaver bort fra ombudet slik at det får en ren pådriverrolle og ikke lenger kan være vaktbikkje som de har vært hittil, også overfor regjeringen.