– Jeg tror Profetens Ummah er svært viktige i rekrutteringen, sier Mesøy.
NRK meldte i dag at gruppa Profetens Ummah skal hjelpe norske muslimer å reise til Syria for å knytte seg til ekstremistiske grupper.
– Internett kan være sterkt som rekrutteringskanal, men det å være i samme rom, kanskje be sammen, har en veldig stor innvirkning, sier Mesøy til NRK.
Han mener direkte kontakt virker enda sterkere enn å møte noen på nettet.
- Les også:
Del av en krig som haster
Rundt 60 personer med norsk bakgrunn skal ha reist for å delta i krigen i Syria, mange av dem er blitt del av den ekstreme gruppen Den islamske staten (IS). Flere er også blitt drept i kamper.
– Budskapet disse menneskene får presentert, er at det dreier seg om noe som haster. Dette er en krig vi er oppe i. Det skjer nå og det gjelder liv, sier Mesøy.
Konvertitten Yousef Bartho Assidiq ved Minotenk har ukentlig samtaler med ungdom som er i ferd med å bli radikalisert. Han er bekymret for at Profetens Ummah når fram til så mange.
– Profetens Ummah har enormt mange kontakter, både i Europa og i Syria. Det er veldig lett tilgjengelig. Vil man reise får man reist, sier Assidiq.
Ser livet i svart/hvitt
Mesøy sier også det er veldig vanskelig å forklare hvorfor noen blir ekstreme og reiser.
– Folk er så forskjellige: hvordan de handler og hvor sårbare de er som individer, varierer, sier han.
Mesøy mener også at mennesker som har en brokete og vanskelig bakgrunn i større grad enn andre ser livet i svart/hvitt. Dette kan bidra til at de lar seg lokke av noen som gir tydelige svar.
Assidiq sier mange ungdommer opplever at det bare er Profetens Ummah som ser dem.
– Mange sier at de føler at disse menneskene ser på dem som om de er de viktigste personene i hele verden.
- Les også:
Komplekst bilde
Mesøy er også opptatt av at det kan være svært mange og sammensatte årsaker til at noen velger å bli terrorister. Han mener konseptet radikalisering er misvisende.
– Ikke alle som blir terrorister er radikalisert. Det kan være helt andre ting som driver mennesker til å gjøre ekstreme handlinger, sier Mesøy, og nevner pliktfølelse, kjærlighet og andre psykologiske mekanismer.
Radikalisering oppsto som begrep rundt 2003, og Mesøy mener det er mange hull i dette konseptet.
– Det er også vanskelig å forklare hvorfor mennesker handler som de gjør. Det er ikke sikkert de vet det selv engang, sier han.
- Les også: