– Det kunne blitt et skrekkscenario for Norge

NRK kunne i dag melde om nedgang i antall innlagte koronapasienter, og det kan se ut som Norge har unngått stor smittespredning. Men dette har kommet med en pris flere mener er for høy.

Korona-kampen er ikke verdt prisen, skrev den pensjonert apotekeren Fredrik H. Fladmark (88) i Bergens Tidende. Feil å ofre fremtiden for å sikre oss som utgjør fortiden, skrev Vidar Gjersrud (76), i Dagens Næringsliv. Han er pensjonist og tidligere selvstendig næringsdrivende.

– Jeg har fått veldig mange positive tilbakemeldinger. Ikke alle er enig med meg, men også blant de eldre har det vært mye støtte. Jeg er ikke redd for å dø, sier Gjersrud til NRK.

Han mener folk skal holde avstand og være nøye med håndvask, men at myndighetenes tiltak er altfor inngripende.

– Jeg kaller det hysterisk. Eldre får varer levert utenfor døra av slektninger, og jeg får ikke komme og prate med dem en gang selv om jeg står utenfor, sier Gjersrud.

Helseforsker: – Overforenkling

– Det er en altruistisk tanke å være villig til å sette sine egne behov til side for «samfunnets beste», og økonomen i meg er i noen grad enig, kommenterer Mathias Barra, seniorforsker på Akershus universitetssykehus. Han har bakgrunn fra matematikk, informatikk og økonomi.

– Men, jeg er redd dette en overforenkling. Jeg mener det er gode grunner til å tro at de unges fremtid også vil bli sterkt preget dersom epidemien får herje fritt i Norge. Dessuten er risikogruppen ikke så renskåren som mange gir inntrykk av når de fremfører dette argumentet.

– For at økonomien skulle bli «spart», måtte vi da kanskje bli enige om at covid-19-pasienter bare fikk minimal helsehjelp. Jeg tror ikke vi er der, og at det ikke er ønskelig at vi kommer dit heller, sier Barra.

– Tiltakene vi har nå rammer økonomien og jobbene til folk. Kunne vi sett for oss vi at hadde latt viruset gå gjennom befolkningen uten å gjøre noe?

– Det kunne blitt et skrekkscenario for Norge. Man kan tenke seg at mye helsepersonell ville blitt smittet, og dermed hadde man raskt fått mangel på grunn av syke og folk i karantene. Dessuten hadde helsepersonell kanskje smittet mange i risikogruppene som er på sykehuset av andre årsaker. Og for det tredje er det en god del eldre leger som selv er i risikogruppene. Ved et økende antall dødsfall blant helsepersonell, kanskje eldre ledestjerner og forbilder i faget, hvor lenge ville helsevesenet fortsatt å fungere normalt?

– Det er liv nå versus liv senere

Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe har påpekt at kampen for å redde liv under koronapandemien har en høy pris for samfunnet.

– Det er menneskeskjebner på begge sider. Avveiningene vi foretar, bør helst treffe riktig, sa hun til VG i helgen.

– Mitt utgangspunkt er at regjeringen har gått lenger, og gjennomført mer inngripende tiltak, enn det Folkehelseinstituttet har anbefalt. Så ser jeg at Sverige i større grad har fulgt de helsefaglige rådene, sier Ulltveit-Moe til NRK.

Hun påpeker at hun ikke er noen helsefaglig ekspert, men at hun ser at de samfunnsøkonomiske effektene er voldsomme.

– Det er ikke liv versus penger. Det er liv nå versus liv senere. Dette er noe som i de aller fleste tilfellene rammer eldre, og det er mange yngre som betaler regningen.

– Vi tillater at mange dør av influensa hvert år. Så vet jeg at begrunnelsen for tiltakene er at dette er farligere. Men vi kunne reddet liv som går tapt i influensa, men gjør det ikke, seir Ulltveit-Moe til NRK.

– Ikke gitt at økonomien hadde blitt reddet

Redder vi liv nå som rammer liv senere? Barra mener problemstillingen er interessant.

– Jeg synes ikke dette er en hårreisende problemstilling. Dette er noe man ikke er enige om i etikken. En 30-åring som mister jobben kan bli skjøvet ut i utenforskap. Vi vet at det er en risikofaktor for tidlig død. Så man kan spørre seg om vi redder noen år for en 70-åring i dag, men taper de samme årene for en 30-åring fram i tid, sier Barra, som likevel tror myndighetene gjør det riktige.

Han tror dagens unge vil rammes hardt om vi får en ukontrollert, eksponentiell vekst i koronasmitten.

– Jeg tror ingen aner konsekvensene av hva som hadde truffet oss om vi ikke hadde gjort noe. Ringvirkningene av dette finnes ikke i modellene. Det kunne utløst kjedereaksjoner på mange områder av samfunnet.

Tror mange hadde isolert seg

Barrra mener det kunne blitt utløst en apati og depresjon i samfunnet hvis helsevesenet hadde sluttet å fungere.

– Spørsmålet er om vi hadde tålt å se et stort antall mennesker «drukne», få lungene fylt av væske, og sakte bli kvalt. Jeg tror vi hadde sett mange isolere seg likevel, men på en ustrukturert måte. Jeg kan modelleringer innen helseøkonomi, men vi er ikke roboter.

– Empirien fra denne pandemien viser, kanskje med unntak av Sverige, at både ledere og folk flest kommer til et punkt der tiltakene skjerpes kraftig. Spørsmålet da er om tiltakene i noen grad er uunngåelige, og min vurdering er at det da er best om de innføres på en noenlunde gjennomtenkt måte fra myndighetshold. Men, jeg understreker at enhver ekspert som forteller at de vet svaret lyver.

Barra bemerker at selv Italia, som er så hardt rammet, har hatt inngripende tiltak i lengre tid.

– Dette får meg til å tenke at en ukontrollert spredning uten noen tiltak overhodet kunne blitt en katastrofe.

– Du har nå tatt utgangspunkt i et scenario der man ikke gjør noe, men hva med en mellomting, som for eksempel Sverige?

– Det er så mange faktorer som spiller inn, så alle svarene får vi ikke. Men jeg er spent på situasjonen i Sverige. Dersom dødstallene stiger, kan vi ganske raskt få se ytterligere tiltak der, svarer Barra.