– Det er veldig dårlige kår her

Flere beboere har oppholdt seg på mottakene i flere år. Enten fordi det ikke lar seg gjøre å tvangssende dem til hjemlandet, eller fordi de ikke ønske å reise tilbake.

Beboerne på mottakene oppholder seg ulovlig i landet, og bor frivillig på ventemottakene.

Ifølge politiet er det omtrent 140 beboere på mottaket i Lier og rundt 100 personer på Fagerli.

LES: Opptøyer på statlige ventemottak

LES: - De hoppet ut av vinduene

Nattens opptøyer ved begge mottakene, med slåssing, steinkasting, hærverk og brannstiftelse skal skyldes at beboerne er opprørte på grunn av dårlige forhold på ventemottakene. I tillegg retter frustrasjonen seg mot norske myndigheter og norsk asylpolitikk.

Politiet måtte gripe inn med store styrker, og forteller at Fagerli asylmottak ikke lenger er beboelig på grunn av hærverket.

LES: Våler kan få asylopprørere

– Plassert i helvete

Beboerne på Fagerli ventemottak på Nannestad forteller at det hersker en desperat situasjon hos mange av beboerne. Beboerne består av menn i alle aldre fra alle de områdene Norge får flyktninger fra: Midtøsten, Afrika, Sentral-Asia og andre konfliktfylte områder. Flere har store psykiske problemer.

– Folk her er sinte, og måten vi blir behandlet på, gjør at vi ikke kan kontrollere sinnet. Norge er et paradis, men vi er plassert i helvete, sier Soran Sami Omran (30) fra Kirkuk i Irak, tillitsmann for en gruppe av asylsøkerne til NTB.

LES: – Det er svært vanskelig å bo her

De betegner aktivitetstilbudet på Fagerli som ikke-eksisterende.

Salih Mohamad Osman fra Sudan har bodd på mottak i åtte år.

– Jeg hadde arbeidstillatelse i begynnelsen, men da jeg fikk endelig avslag tok de den fra meg. Jeg jobbet på fiskefabrikk og har betalt over 200.000 i skatt. Hvordan hjelper de pengene meg nå? spør Osman.

– Det er veldig dårlige kår her. Dette er et midlertidig mottak, men mange av oss har vært her i flere år. Vi føler oss glemt av norske myndigheter, sier iraneren Nasser Mehdi Mousu.

– Det eneste vi kan gjøre er å sove, vente og spise, som dyrene på gården her borte. Vi har ingen rettigheter, sier han.

- Alternativ til ingenting

Det er det private selskapet HERO som drifter asylmottaket på Fagerli. Leder Audun Storli Fiskum avviser at det er dårlige forhold på Fagerli asylmottak. Han hevder forholdene på Fagerli har vært ganske bra på siden nyttår.

– Det har en enkel form og er et alternativ til ingenting, i og med at de som kommer hit oppholder seg ulovlig i landet. Det er et nøkternt botilbud. Helsetilbudet er forsvarlig, sier Fiskum til NRK.

Han avviser at mottaket behandler beboerne uforsvarlig.

– De får tilbud om akutthjelp, betalt av UDI. Vi har en helsesøster som er her tre dager i uken, samt en lege hver onsdag. Helsetilbudet er forsvarlig, det er ingen som må gå med ubehandlede skader eller annen sykdom, sier han til NTB.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Ureturnerbare

Ventemottakene på Fagerli og Lier er i følge UDI et frivillig tilbud om kost og losji til tidligere asylsøkere som har fått avslag på asylsøknaden og ikke lenger har lovlig opphold i Norge. De kan bo på mottaket inntil de forlater Norge.

Oppholdet skal motivere beboerne til å returnere til hjemlandet. og de får kun kost og losji, såpe, noen klær samt 100 kroner i uka i lommepenger.

Menneskene som bor her har ikke rett til å oppholde seg i Norge, men mange av dem må bli værende fordi det ikke vil reise frivillig fordi de frykter for sitt liv hvis de drar hjem. Andre kan ikke sendes hjem på grunn av situasjonen i hjemlandet.

Føles som fengsel

Francis Okeny fra Sudan har bodd på Lier ventemottak i fire år.

På nettsiden Borderland.org forteller han at selv om oppholdet ved ventemottaket er frivillig, føles det som et fengsel. De får ikke lov å arbeide, og de 100 kronene de får i uka rekker ikke til å ta bussen frem og tilbake til nærmeste by. De har ikke lov til å reise til andre land, og uansett hvor de blir funnet sendes de tilbake til ventemottaket.

NRK møtte Francis på Lier ventemottak for et år siden. Han fortalte om uverdige forhold på mottaket.

– Jeg skjønner de vil presse oss ut av landet, og det er greit, men denne behandlingen er umenneskelig. Det må være en grense for hvor lenge vi kan sitte her, fortalte Francis, som bodde på et rom med tre andre menn som ikke snakket samme språk som ham.

Han la til at flere har pådratt seg depresjoner og tilbrakt tid på psykiatrisk avdeling.

På spørsmål om hvorfor han ikke reiser hjem frivillig svarte Francis:

– Å reise hjem til landet mitt, er som å begå selvmord. Jeg er ikke klar for å begå selvmord.

Daværende arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen sa den gang at beboerne er der frivillig, og kan reise hjem til hjemlandet sitt når de vil.