– Det er jo galskap, men jeg elsker det

– Jeg trener 20–25 timer i uken og har vært på andre høye fjell, som Kilimanjaro, for å føle litt på hvordan kroppen fungerer i høye høyder, sier Emelie Christersdotter, som til vanlig jobber som lokfører i NSB.

Om to uker setter hun kursen mot Alaska i USA. Målet er å tilbringe 31-årsdagen i slutten av mai over 6000 meter over havet.

Turen og utstyret har kostet 110.000 kroner.

– Det er jo galskap, men jeg elsker dette. Hva skulle jeg ellers ha brukt penger på? Jeg er ingen materialistisk person.

Grenseløs

Christersdotter er blant det økende antallet nordmenn som ønsker aktive ferier.

For henne er det den personlige seieren, naturopplevelsen og å realisere drømmer som lokker og gjør at hun vil bruke ferien slik.

– For meg handler det om å føle at jeg ikke har noen grenser. Som liten drømte jeg om de høye fjellene, men tenkte at man måtte være født i pulk og ha fjellentusiastiske foreldre for å være med på sånt. For noen år siden bestemte jeg meg likevel for å hoppe i det.

– Hva går dette ut over?

– Ikke alle venner skjønner at jeg bruker så mye tid på dette. Familien min har også litt vanskelig for å forstå at jeg heller går ut med to bildekk i skogen enn å komme på familiemiddag. Og så er det det økonomiske. Man ofrer en del, men jeg er sikker på at det er verdt det, smiler hun.

Mobilfrie uker

Også for trebarnsmoren Marianne Bang Hansen står charterferie i Syden langt nede på ønskelisten.

I 2011 tilbrakte hun, som til daglig forsker på terror og traumer, drømmeferien over Grønland.

– Det som drev meg, var å kunne bli fysisk sliten, bruke kroppen og være ute i naturen. Å få så lang tid uten mail og mobiltelefon, å gå tre uker uten ytre stimuli, bare omgitt av is, snø og himmelen – uten noe annet å feste blikket på – var veldig fint. Det var en enorm forenkling av tilværelsen som jeg lengtet etter.

Opplevelsen kostet henne rundt 100.000 kroner.

Ti timers tur om dagen, trekkende på en 60 kilos pulk, krevde dessuten gode treningsforberedelser.

– Med tre døtre på 5, 12 og 19 år krevde det litt smidighet på hjemmebane, men det gikk bra. For meg handlet det om å gjøre det jeg hadde aller mest lyst til. Det kan virke som et litt egoistisk prosjekt, noe det på sett og vis er. Det er et kjempeprivilegium å få gjennomføre en sånn tur, et overskuddsfenomen.