– Det er din øy

Se for deg AUF på sommerleir. Bading i Tyrifjorden, kjærester, teltliv, klining, fotball, volleyball, politisk verksted og vissheten om at partilederen stikker innom én av dagene for å få beskjed om hva han eller hun bør levere på det neste året.

Av ungdommen.

Partiets salt og ryggrad som de kaller seg selv.

• Les også: AUF-Eskil: - Jeg var på gråten flere ganger
• Les også: AUF-ere samlet på sommerleir

Det er AUFs sommerleir anno 2014 som det var det i 2004, 1994, 1984 og enda lenger tilbake. De bader i det samme vannet og gjør de samme tingene, men det er ikke Utøya.

Og Utøya er ikke Utøya lenger heller.

Tilbake til Utøya

For øya må redefineres. Den må finne seg selv igjen. Og de eneste som kan gjøre det er AUFerne selv.

I dag tar de ett skritt på veien.

Da får de AUFerne som ønsker det ta den halvtimes lange båtturen fra årets sommerleir på Gulsrud leirsted til Utøya.

Mange har aldri vært på øya før, noen var der 22 juli 2011.

– Den første gangen jeg var på Utøya sa tidligere AUF-leder Martin Henriksen «tenk at dette er din øy». Jeg husker at det traff meg. Han sa ikke «vår øy» eller «AUF sin øy». Han sa «din øy». Jeg fikk en vanvittig eierskapsfølelse og stolthetsfølelse. Det minnet har satt seg fast i meg og jeg tenker på det hver eneste gang jeg er der ute.

Marianne Wilhelmsen er leirsjef og generalsekretær i AUF. Og hun sier det er akkurat dette ekskursjonen handler om.

Å ta øya og gjøre den til noe mer og annet enn det øya var før 22. juli 2011.

– De som drar kommer til å møte verdens fineste øy i fantastisk solskinn. Forhåpentligvis kan de også finne litt av Utøya-følelsen selv. Kjenne litt på den lange historien med alle de gode minnene, men også den korte og mørke historien, sier Wilhelmsen.

Og hun holder fast på målet. At man må finne sitt eget Utøya der ute i Tyrifjorden.

• Les også: AUF lar kafébygget på Utøya stå
• Les også: Ordfører i Hole: Det er ikke plass for følelser i loven vi forvalter

– Vi som gjenreiser øya nå skal ikke være der om fire, fem eller ti år. Da er det jo nye AUF-generasjoner som må sette sine egne fotavtrykk der ute.

Én av dem som drar er AUF-leder Eskil Pedersen.

Ti lykkelige somre

– Om jeg gruer meg? Nei, jeg gruer meg ikke. Det er ikke et dekkende ord.

Pedersen fikk ti lykkelige somre på Utøya. Så gikk alt i svart.

Han var nyvalgt leder i AUF og skulle lede sin første sommerleir på øya da mørket senket seg. 77 mennesker ble drept. 69 av dem på Utøya. I tillegg ble 33 mennesker påført livstruende eller alvorlig fysisk skade.

Det finnes ett bildet som gir en anelse om omfanget. Jens Stoltenberg blir tatt i mot på Sundvollen Hotell av Eskil Pedersen. På hotellet bak Pedersen er de overlevende og pårørende.

Den klemmen. Blikket.

• Les alt om terroren som rammet Norge

– Men jeg kommer aldri til å gå i land på Utøya uten å ha veldig blandede følelser. Det berører meg veldig å være der, og jeg kommer for alltid til å tenke på 22. juli 2011 når jeg er der. Det tror jeg gjelder de fleste.

Han slår det fast som én av livets sannheter. Og han bør vite. For han har vært tilbake på Utøya flere ganger de siste tre årene.

Blant annet 20. august 2011. En knapp måned etter ugjerningen.

– Den første gangen var jeg der med beredskapstroppen som arresterte gjerningsmannen. Det var viktig for oss å forstå alle sider ved det som hadde skjedd. De satt med tårer i øynene og fortalte, sier Pedersen.

Siden har han vært på Utøya med overlevende, han var der på markeringen av ettårsdagen og han har vært der med etterlatte.

– Det var tungt, også fordi de er på et annet sted enn de unge. Det går i bølgedaler. Jeg har vært der med noen veldig få i år også. 22. juli er fortsatt veldig til stede, sier Pedersen.

Han sier det har kostet å stå i utfordringene rundt Utøya de tre siste årene, men at de kostnadene er en bagatell i den store sammenhengen.

– Jeg kommer som sagt alltid til å tenke på 22. juli på Utøya, men jeg mener likevel det er viktig å finne en balansegang i forhold til å legge til rette for ny aktivitet og nytt liv på øya. Men gjenreisingen er sår, for det er et så alvorlig bakteppe. Det er sterke og mange følelser involvert, og jeg har vært opptatt av å gi rom for og respektere at folk må få mene hva de vil om gjenreisingen og om Utøya både internt og utad, sier Pedersen.