Minst 49 mennesker er omkommet som følge av flommen i Bosnia og nabolandene Serbia og Kroatia de siste dagene. Ødeleggelsene beskrives som enorme og flere hundre tusen mennesker er evakuert fra hjemmene sine. Én million bosniere er berørt.
Programleder i NRK Leo Ajkic var raskt på ballen da de første meldingene om flom i hjemlandet kom. Han har engasjert seg i saken og oppfordrer folk på sosiale medier til å støtte flomofrene.
Ajkic kommer opprinnelig fra Mostar i Bosnia og sier han er alvorlig bekymret for innbyggerne som har mistet alt, knapt 20 år etter Bosnia-krigen.
– Jeg var i noen av de flomrammede områdene for fire år siden. Vi ryddet miner med TV-aksjonen. Halvparten av husene var ikke bygd ferdig siden krigen. Folk er fattige der og de fleste lever av å dyrke. Folk har brukt 20 år på å komme seg etter krigen, og nå kommer det en flom og ødelegger alt igjen, sier Ajkic til NRK.
- LES OGSÅ:
Artikkelen fortsetter under bildet.
LIGGER IGJEN PÅ GÅRDENE: Døde kuer på en gård i byen Bosanski Samac i Bosnia, like ved elven Sava. Flere tusen dyr har druknet og utgjør nå en stor helsefare samtidig som temperaturen stiger etter at nedbøren ga seg. Da deler av flomvannet trakk seg tilbake kunne man se kuer, griser, sauer, hunder og andre dyr som lå igjen etter at fortvilte gårdseiere flyktet fra flomvannet og jordrasene.
Foto: AP / ApSprer budskapet på Facebook
Sammen med andre i Norge som er fra Bosnia, Serbia og Kroatia oppfordrer Leo Ajkic folk til å sende bidrag til flomofrene, blant annet gjennom organisasjonen «Nova Nada» (Nytt håp).
Russland, EU, USA og flere naboland har nylig sendt humanitær hjelp og annen bistand til de flomherjede landene. Den norske regjeringen satt av mer enn 40 millioner kroner.
– Det er mange som har kontaktet meg som har familiemedlemmer der nede som har ødelagte hjem. De takker for at jeg sprer budskapet, sier Ajkic.
Han mener det er viktig at vi ikke glemmer katastrofen i tiden som kommer.
– Det verste som kan skje er at vi glemmer denne katastrofen og blir opptatt av et nytt kjendisbarn som blir født i morgen. Vi må hjelpe de som er der nå og som er rammet. De trenger hjelpe til å unngå å bli syke av sykdommene som flyter der nede, og med å bygge opp husene og veiene igjen, sier Ajkic.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Slik ser flommens ødeleggelser ut i den bosniske byen Orasje fra lufta. Bosnia-Hercegovinas utenriksminister sammenligner ødeleggelsene med de etter krigen på 90-tallet.
Foto: DADO RUVIC / Reuters– Minene flyter
Bosnia-Hercegovina er Europas mest mineinfiserte land. Myndighetene i landet har i samarbeid med det internasjonale samfunnet i to tiår forsøkt rydde de rundt en million landminene som ble lagt ut i Bosnia og Hercegovina under krigen i årene 1992–95.
Flommene har vasket vekk elvebredder og utløst jordras som igjen har gravd opp advarselskilt ved minefelt, og i mange tilfeller eksplosivene selv.
Nå frykter man at oversvømmelsene i landet skal dra med seg miner langt utenfor landets grenser.
– Flommen har ført til mange ras, og med rasene kommer også minene fra krigen. Det finnes fortsatt en halv million miner som kanskje ligger og flyter nå, sier Ajkic.
De fattigste hardest rammet også i Serbia
I Serbia er også store områder under vann, og folk har måttet flykte fra byene. Nils Ragnar Kamsvåg, den norske ambassadøren i Beograd, sier de fattige som er rammet har lite å gå på.
– Det som er den langsiktige tragedien er at svært mange av dem som er rammet er fattige, de har lite å gå på, og det finnes ikke noe forsikringer som vil dekke dette tapene deres senere. Derfor har mnge har nektet å dra fra husene sine, forteller Kamsvåg til NRK.
– Rundt 9000 har flyktet til skoler, gymsaler, eller bor midlertid hos familie og venner. Man sitter og venter på at situasjonen skal bedre seg, sier Kamsvåg.
Myndighetene i både Serbia og Bosnia frykter nå at flommen og mangel på rent drikkevann vil føre til spredning av sykdommer som tyfus og hepatitt.
