– Derfor kan somalierne bli de «nye» vietnameserne

De to innvandrergruppene utmerker seg i dag fra hver sin side av integreringsskalaen: Vietnameserne er selve solskinnshistorien på hvordan en gruppe kan gå fra å være gjenstand for mistenksomhet og fordommer, til å gjøre suksess på norske høyskoler og universiteter og etablere seg i norsk arbeidsliv.

Fra å komme med et morsmål som på alle måter står milevis fra det norske språket, til å gjennomgående snakke flytende norsk.

I andre enden står somalierne; utskjelt som khattyggende, dagdrivende snyltere som stort sett tar mer med seg av norske velferdsgoder enn hva de bidrar med motsatt vei. Uten at statistikken nødvendigvis tegner et bedre bilde av den fjerde største innvandrergruppen i Norge: Kun tre av ti er i jobb, kvinnene utmerker seg med høy bruk av overgangsstønad, og i kriminalitetsstatistikken er man overrepresentert.

Men seniorforsker Lars Østby i Statistisk Sentralbyrå (SSB) mener det er håp – og vel så det. For på flere måter har somalierne et mindre håpløst utgangspunkt enn vietnameserne hadde før de startet sin klassereise i Norge for 30 år siden.

– Ikke de første «håpløse»

– Vi har hatt «håpløse» tilfeller før også. De vietnameserne som kom på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-årene hadde også uhyre vanskelig for å komme inn i det norske arbeidsmarkedet. Språklig er det kanskje ingen som har stått fjernere i Norge, og i 1990 hadde vietnameserne en lavere sysselsettingsprosent enn det somalierne har i dag, sier Østby til NRK.no.

I en serie artikler denne uken setter NRK.no søkelyser på myter om innvandring. En av dem er at integreringen har mislyktes. Men går man inn og ser på ulike innvandrergrupper, ser man store variasjoner mellom ulike nasjonaliteter.

Et annet fremtredende trekk, er at lengden på den tiden man har bodd i Norge også spiller inn.

Langsomt klarte vietnameserne å knekke de norske kodene, og nå er sysselsettingsgraden 62,5 prosent – godt over det dobbelte av hva den var for 20 år siden og høyere enn gjennomsnittet for asiatiske innvandrere. Og andre generasjons vietnamesere er like hyppig representert i høyere utdanning som unge etniske nordmenn.

Mange av de som nå mener at somalierne er håpløse å få integrert i det norske arbeidsmarkedet , mente den gangen at vietnameserne hverken kunne eller ville jobbe . De hadde trygder, overførings- og støtteordninger som flyktninger. De ble fanget i det og trivdes med det, var holdningen.

Vietnameserne mente selv at det ikke stemte, og viste etter hvert at det ikke gjorde det , sier han.

I en kinosal i Kolbotn utenfor Oslo har noen hundretalls vietnamesere akkurat sunget nasjonalsangen. Mange av dem har møtt opp i fargerike nasjonaldrakter, og en eim av asiatisk krydder fyller lokalet. Det er feiring av vietnamesisk nyttår, og en real festdag for vietnamesere over hele verden.

Før noen setter seg ned igjen, spilles det opp til «Ja, vi elsker».

På podiet fremst i salen står fire flagg – to vietnamesiske, og to norske.

• LES OGSÅ: Dette er integreringsproblemet Norge ikke klarer å løse

– Vi kunne ikke vært her hvis vi skulle tviholdt på vår kultur. Man må akseptere at noen verdier ikke passer inn i Norge, men ikke miste seg selv. Det var en streng kultur for damer, men her har vi nok blitt likere det norske samfunnet etter hvert. Det syns jeg også er bra for den vietnamesiske kulturen, sier Truong Thy Nguyen.

– Familietradisjoner driver integreringen

40-åringen forlot hjemlandet for 24 år siden. Han mener de sterke familietradisjonene har gjort drevet integreringen for vietnamesernes del.

– Vietnamesere har sterke familietradisjoner, vi tenker hele tiden hva som er best å gjøre for vår familie. Det tror jeg også er nøkkelen til en del av integreringen. Vi har det som utgangspunkt, og da er det å integrere seg i det nye samfunnet en viktig nøkkel, sier han.

• HAR DU TIPS ELLER INNSPILL OM DETTE TEMAET? Kontakt NRKs journalister her!

Duy Hoan Nguyen (61) var med det første kullet vietnamesere som ble plukket opp av den norske handelsflåten, og møtte en helt ny virkelighet da han etter et liv på landsbyga i Vietnam kom til Norge midt på vinteren.

– Veldig forskjellig fra det vi var vant til – mat, logistikk, språk. Mange av oss kom fra landsbygden til byen, sier han.

Trung Tran (34) var bare ett år da familien hans kom til Askim i Indre Østfold som de første flyktningene i kommunen.

Det sto ikke noe mottaksapparat klart slik det gjør i dag, og norskundervisningstilbudet var ikke på langt nær det samme som det som møter somaliere og andre flyktninger.

Han tror vietnamesere fikk erfare det han mener er ekstremt viktig for å integreres – at man må ta et tak selv.

– Når man kom som flyktning var det trangere kår, og man måtte i større grad ta et eget initiativ for å studere. Det norske samfunnet har ansvaret for å tilrettelegge, men det skal ikke sy puter under armene. Viljen må komme fra deg selv, og vietnameserne har vært veldig takknemlig for den sjansen vi fikk i Norge. Det må stilles krav fra samfunnet om dette, sier han.

• INTEGRERINGSEKSPERT: – De norske virkemidlene har ikke truffet

På rømmen fra et krigsherjet hjemland, var det mange som kom til Norge uten utdannelse i bagasjen. Og de som hadde, fikk ikke nødvendigvis godkjent denne. Men utdannelse har alltid stått svært sterkt for vietnameserne.

Utdanning og språk er nøkkelen

– Utdanning er viktig. Selv om mange kommer fra trange kår, jobber de hardt for å utnytte sine muligheter, som de aldri fikk i Vietnam. Det er moro å spille fotball og leke Messi, men det fungerer dårlig når man er 40 pluss. Man må gjerne trene, men når det drar seg til i tolvårsalderen, er det utdannelsen som skal være i fokus, sier Truong Thy Nguyen.

For at alt dette skal fungere i et fremmed land langt hjemmefra, er det én ting som gjelder mer enn noe: Språket.

– Man bygger opp tillitten gjennom språk, på den måten kan andre stole på deg. Og du må kunne det for å lykkes i utdannelse og arbeid. Det er nøkkelen til alt, sier Tran.

– Vi rømte fra et regime som ikke respekterte menneskerettighetene og religionsfrihet, og er veldig takknemlig for det vi møtte i Norge. Vi har nok stilt høyere krav til oss selv, legger han til.

• LES OGSÅ: Dette er status for integrering i Norge

Da de første vietnameserne kom til Norge på slutten av 1970-tallet, var dette helt nytt og ukjent for nordmenn. Da båtene med flyktningene la til kai ved de største byene, sto nordmenn klare med innsamlede klær og bamser, men da den økonomiske situasjonen dro seg til på 1980-tallet, økte skepsisen.

I en fase hvor de selv fremdeles var i ferd med å knekke sosiale koder, merket de ikke nødvendigvis så mye til dette selv.

– Nordmenn var ikke så åpne. Men så kom vi under huden på dem etter hvert, sier Duy Hoan Nguyen.

– Noen utnytter systemet, og da får man slike holdninger, sier Trung Tran.

Det er holdninger som er velkjente for Argasan Jama (18), Rakia Bihi (20) og Sakariy Abdullahi (20).

– Man får bare én sjanse til å gjøre et godt førsteinntrykk. Nordmenn dømmer veldig ofte på førsteinntrykk. De kjenner ikke min historie, men de dømmer deretter, sier Abdullahi.

• LES OGSÅ: Her må vi ha flere innvandrere

– Vi har hatt mange dårlige forbilder, og det har ødelagt en del for somaliere, sier Bihi.

– Gjør som norske ungdommer

De tre skoleungdommene snakker flytende norsk, går på skole, ski og har det moro som annen norsk ungdom.

De er symbolet på det som forsker Østby mener gir grobunn for optimisme også når det gjelder somalierne.

– Vi ser at unge somaliere eller unge født i Norge med somaliske foreldre søker seg til utdanningsinstitusjoner i langt større grad enn det foreldrene har gjort. Ser en på valgdeltakelsen, er det overraskende at norsk-somaliere har høyere valgdeltakelse enn gjennomsnittet for norsk ungdom. Det kan hende at dette er et tegn på at de ønsker å ta del i det norske samfunnet, sier han.

• LES OGSÅ: Venstre åpner for mer innvandring

Mange har utdannelse med seg hjemmefra, men har ikke fått den godkjent i Norge. Utdannelse er generelt viktig for eliten av somaliere, ifølge Somalia-ekspert Stig Jarle Hansen. Dessuten har landet en sterk business-sektor, med selskaper som Dahabshil som er sterke Øst-Afrika og Dubai.

Her er knallsterk arbeidsdisiplin rådende, og det narkotiske stoffet khat, som mange nordmenn forbinder med somaliere, er forbudt.

Men samtidig er eliten en marginal gruppe, og for den delen som har satt sin lit til klansamfunnet er det ikke uvanlig med en litt annen innstilling. Når slike holdninger blir med til et nytt land, kan det forklare den lave sysselsettingen, mener han.

– Baksiden av klansamfunnet, der en får støtte fra sine slektninger, er at man kan være en «free rider», det vil si utnytte andre. Mange kommer ikke fra eliten, og er på mange måter fremmede for viktigheten av utdannelse, sier han.

Somaliere kom til Norge fra en stat i full kollaps og et undertrykkende regime, og rundt halvparten har kun vært i Norge i fem år.

I tillegg kommer somaliere fra en nomadekultur, hvor staten ikke nødvendigvis var institusjonen som håndterte problemene. Men denne skepsisen følger ikke nødvendigvis generasjonene.

• MULTIMEDIALT RIGG: Les alle sakene, se visualiserte tall, se innvandreres videoblogg og last opp din egen her!

– Mange har vanskelig for å stole på systemet, selv det norske, til tross for at det er så solid. Det oppleves som for godt til å være sant, man har ikke skjønt hva staten kan tilby, sier Bihi.

– Føler dere på denne skepsisen?

– Nei, det gjør vi ikke, svarer de tre somaliske ungdommene samstemt.

Det forundrer ikke Somalia-ekspert Hansen.

– Somaliere brukes for å fylle hull i systemet

– Dette blir svakere jo lengre de er i Norge, og jeg ser en generasjon norsk-somaliere som vokser opp nå og som ikke bærer med seg disse holdningene, sier Hansen til NRK.no.

– Hvilke forutsetninger har somalierne for å bli godt integrert i et vestlig samfunn som det norske, med noe lenger botid?

– Veldig gode. De vil bygge opp kapital når de er ferdige med etableringskostnadene, for det koster å være ny i Norge. Jeg kjenner minst to somaliere som i en alder av 24-25 måtte ta niårig grunnskole om igjen på grunn av ødelagt skole og manglende papirer. Over tid blir de kulturelt mer like oss, og vi venner oss til dem, svarer han.

• LES OGSÅ: Jagland slår fremmedfrykt-alarm i Europa

Ungdommene NRK.no treffer i lokalet til den somaliske ungdomsorganisasjonen på Grønland i Oslo mener norske myndigheter bør være litt mer visjonære og langsiktige hvis målet er å få somaliere ut av den nedslående sysselsettingsstatistikken og ut i jobb.

– Det virker som om somaliere blir brukt for å fylle opp hull i systemet på kort sikt, men det gir ikke nødvendigvis noe håp om en bedre fremtid. Somaliere er et stolt folk. Det er kjempefint med praksisplasser, men de må brukes riktig. Å føle at man blir behandlet på en nedverdigende måte, gjør det ikke lett å delta, sier Bihi.

Og mottaksapparatet må stå parat fra første stund, mener de tre.

– Begynn i det sekundet de kommer til asylmottaket. Og har du en somalisk nabo – kom gjerne på besøk. Da hjelper du dem samtidig med å lære språket og bygge ned barrierer, sier hun.

Alle de tre har planer om å gå utdanningsløpet; Bihi studerer velferdsfag, Abdulahi vil gå på BI, mens Jama drømmer om statsvitenskap.

• NHO: – Helt på grensen av hva vi tåler av mer innvandring

– Hvor lang tid tror dere det går før dere oppleves som godt integrerte i det norske samfunnet?

De tre smiler, tenker seg litt om, lanserer noen forslag seg i mellom. Ti, femten, tjue år?

– Forhåpentligvis ikke mer enn ti til femten år, svarer Bihi.