NRK Meny
Normal

Jusprofessor: – Saken mot 22-åring viktig for andre Syria-farere

Jusprofessor Jo Stigen erkjenner at saken mot nordmannen som skal ha deltatt i terrorhandlinger mot regimet i Syria har en «delikat side».

Jo Stigen og Syria

Jo Stigen er professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Til venstre er medlemmer av den ytterliggående islamistiske organisasjonen ISIL, som nordmannen skal ha deltatt i aksjoner med, Irak tidligere denne måneden.

Foto: STRINGER/IRAQ / Reuters

Torsdag ble det kjent at en 22 år gammel nordmann fra østlandsområdet med pakistansk bakgrunn er siktet for å ha deltatt i terrorhandlinger i Syria. Det er tidligere kjent at norske myndigheter mener et titalls nordmenn befinner seg i Syria, men det er første gang norske myndigheter sikter en norsk statsborger for terrorhandlinger begått i landet.

Jo Stigen er professor ved Institutt for offentlig rett. Han mener saken mot 22-åringen kan bli viktig når det gjelder behandlingen av de andre nordmennene som returnerer til Norge etter å ha deltatt i væpnet strid i Syria.

– Absolutt. Det blir viktig for å se hvor lett det er å ramme slike handlinger. Det kan tenkes at det har en preventiv effekt at man risikerer straff når man kommer hjem. Det er et viktig signal, sier Stigen til NRK.

– Alltid en utfordring

Ifølge Dagbladet ble mannen pågrepet da han ankom Gardermoen på fredag, og ligger nå skadd på sykehus.

Mannen er ifølge avisa siktet for å ha deltatt i militære aksjoner, drap og andre grove voldshandlinger mot Syrias regjeringsstyrker og andre personer eller grupper gruppene mannen skal ha operert med, oppfatter som vantro.

Overfor NRK bekrefter PST at mannen er siktet etter straffelovens paragraf 147 d – for å ha deltatt i en terrororganisasjon som har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler.

Stigen mener det at handlingene 22-åringen er siktet for har skjedd utenfor Norges grenser først og fremst har praktisk betydning.

– Det vil særlig påvirke etterforskningen. Norske myndigheter kan ikke drive etterforskning på syrisk grunn, uten samtykke fra syriske myndigheter. Det er alltid en utfordring når det er noe som har skjedd i et annet land. Det er ofte man da får til et samarbeid, men det er vel tvilsomt om det ligger an til det her, sier Stigen.

– Spørsmål om troverdighet

Martin Bernsen

Informasjonssjef i PST, Martin Bernsen, bekrefter at nordmannen er siktet etter straffelovens paragraf 147 d.

Foto: FOTO: PST

Stigen påpeker samtidig at det ikke er noe i veien for at nordmannen kan straffes i Norge for noe som har skjedd på syrisk grunn.

– Vårt storting har gitt norske domstoler jurisdiksjon over nordmenn som deltar i en terrororganisasjon i utlandet, når organisasjonen har tatt skritt for å realisere sitt formål med ulovlige midler.

Jusprofessoren påpeker samtidig at kilden til opplysningene PST har, spiller en rolle for å vurdere påstandene.

– Om det er observert av norske myndigheter, eller er observert av andre, blir et spørsmål om troverdighet, og hvor pålitelige opplysningene er. Men det er ikke noe krav om at norske myndigheter skal ha gjort observasjonene, sier Stigen.

Han forklarer at det blir opp til påtalemyndigheten, og senere domstolen å vurdere om disse kildene holder til å reise en sak og eventuelt domfellelse.

– Noen vil mene bevisverdien er større hvis det er norske myndigheter som har direkte opplysninger, sier Stigen, som påpeker at han ikke kjenner inngående til den konkrete saken.

– Delikat side

Advokat John Christian Elden

John Christian Elden, som forsvarer 22-åringen, sier hans klient ikke kjenner seg igjen i siktelsen.

Foto: Farid Ighoubah/NRK

PST har foreløpig ikke villet kommentere saken mot nordmannen nærmere. 22-åringens forsvarer John Christian Elden sier til Dagbladet at hans klient stiller seg uforstående til siktelsen, og nekter straffskyld.

Elden sier samtidig at han mener siktelsen er et eksempel på «kreativ lovbruk» fra PSTs side, og sammenligner saken med nordmenn som reiste til Spania for å kjempe under borgerkrigen i Spania på 30-tallet.

– Dette er handlinger som skal være rettet mot regimet i Syria, et regime man fordømmer bredt i Norge. Har det noe å si for denne saken?

– Dette er uansett snakk om handlinger som ikke er akseptable, selv om de er gjort ut fra politiske motiver. Det er en veldig klar holdning i alle land at man ikke skal akseptere slike virkemidler i en politisk kamp, sier Stigen, og legger til:

– Men det er klart at det gir dette en litt delikat side. Disse menneskene kan da ha gjort motstand mot et regime vi fordømmer, men det er likevel all grunn til å vise at man ikke aksepterer terrorhandlinger, sier Stigen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger