Hopp til innhold

– De som varslet om seksuell trakassering i VG, ble møtt som sladrehanker

Tidligere VG-journalist, Guro Hoftun Gjestad, tar et knallhardt oppgjør med sin tidligere arbeidsgiver på Facebook torsdag. – Over tid ble flere kvinner utsatt for seksuell, psykisk og fysisk trakassering av kolleger. Flere varslet, men ble møtt som sladrehanker.

Guro Hoftun Gjestad

Guro Hoftun Gjestad skriver at seksuell trakassering i VG ble møtt med et jovialt høhø, og at lite ble gjort da det ble varslet.

Foto: Thomas Espevik / NRK

I sitt innlegg på Facebook skriver Gjestad at hun er glad for at toppledelsen i VG i går kom med en unnskylding, men at beklagelsen kommer altfor sent.

«Det er blitt ventet i 10–15 år, minst, på en unnskyldning som dette. Eksemplene han (Gard Steiro, red.anm.) nevner er dessverre for klisjeaktige og generelle. For det handler ikke om hånd på låret og sjekking på julebordet. Historiene vi kjenner til er verre, det er seksuell, psykisk og fysisk trakassering som over tid har fått gjenta seg overfor de samme kvinnene, og stadig nye ofre. Både kilder og kolleger er blitt utsatt for slibrig og skremmende oppførsel.»

Gjestad skriver videre at det ble varslet om dette flere ganger, både fra innsiden og utsiden av VG-huset, men at de som sa fra, ble møtt som sladrehanker.

«Det ble varslet i det ene øyeblikket, mens de det gjaldt, ble skålt med på Stopp Pressen i det neste.»

Facebook-innlegget kommer dagen etter at avisens nåværende sjefredaktør, Gard Steiro, i en kommentar skriver: På vegne av VG: Unnskyld.

Steiro mener fortiden har innhentet flere journalister og medieledere, og sikter da til at det har vært en ukultur med seksuell trakassering i mediebransjen. Også i VG.

Facebook-innlegg

FACEBOOK-OPPGJØR: Det som gjør meg mest trist, og først og fremst pissed, er alt som skjedde i de nitten årene jeg var ansatt i VG, skriver Guro Hoftun Gjestad på Facebook.

Noe kvinner måtte tåle

Torsdag kveld sier Gjestad til NRK at hun selv aldri opplevde å bli seksuelt trakassert mens hun jobbet der, men at hun var vitne til flere episoder.

– Innlegget var ment som et svar til sjefredaktør Gard Steiro, som en takk for at han endelig sier unnskyld. Endelig er det en leder som sier unnskyld til alle kvinner som har sagt fra om seksuell trakassering i VG. Det er på høy tid, og jeg vet mange setter pris på at han gjør det.

Gjestad, som jobbet 19 år i VG før hun sluttet i avisen i fjor sommer, beskriver en ukultur som fikk eksistere altfor lenge.

– Det var oppfatning av at dette ikke er så farlig, og at dette var noe kvinner bare må tåle.

Gjestad reagerer spesielt på omfanget av den seksuelle trakasseringen.

– Det er det som gjør dette så alvorlig – antall kvinner som får visket sleske ting i øret, får slibrige SMS-er, og som blir omtalt på en seksualisert måte. Det handler også om trusler og psykisk trakassering.

– I tillegg til de verste tilfellene, er det alle de mennene som tafset. Da snakker jeg ikke om en hånd på låret, men om menn som gjennom hele kvelden var ute etter en jente, til tross for at hun takket nei og tydelig viste at det var ubehagelig, sier Gjestad.

Hun understreker at de aller fleste oppførte seg, også i VGs redaksjon.

 Bernt Olufsen, styreleder i mediekonsernet Polaris.

BEKLAGER: Tidligere sjefredaktør Bernt Olufsen stiller seg bak Steiros beklagelse.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Olufsen beklager

Bernt Olufsen, som var sjefredaktør i VG fra 1994 til 2011, sier det er åpenbart, etter det som nå har kommet frem, at det finnes eksempler på en ukultur i deler av VG når det gjelder seksuell trakassering.

– Jeg synes det er forferdelig leit. Spesielt at det fortsatt finnes mennesker som har en opplevelse av at man ikke har blitt tilstrekkelig ivaretatt av ledelsen. I så måte vil jeg stille meg bak den unnskyldningen som den nåværende ledelse har gitt uttrykk for, sier han til NRK.

Olufsen føler seg derimot ikke direkte delaktig i den arbeidshverdagen som beskrives i Gjestads Facebook-innlegg, men bekrefter at han ble varslet om trakassering.

– Jeg forsøkte å håndtere disse sakene etter beste evne. Det var noen få saker, og de fikk en tydelig konsekvens. Som konsekvens mener jeg alt fra formelle irettesettelser til avslutninger av arbeidsforhold.

Måtte du si opp folk på grunn av seksuell trakassering?

– Jeg har brakt ansettelsesforhold til opphør som konsekvens av det, ja.

Håndterte dere varslene godt nok?

– Det er åpenbart at gjennom det som kommer frem nå, at vi ikke var dyktige nok. I noen tilfeller kan vi ha brukt for lang tid i de prosessene. Det beklager jeg. Dette dreier seg ofte om arbeidsrettslige forhold, som er kompliserte å treffe avgjørelser i. Noen ganger har det vært nødvendig å bruke tid.

– Håndterte det jeg kjente til

torry pedersen

BLE HÅNDTERT: Sjefredaktør fra 2011 til 2017, Torry Pedersen, sier han har håndtert de sakene han kjente til.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Torry Pedersen, som overtok ansvaret etter Olufsen, var sjefredaktør i VG fra 2011 frem til Gard Steiro tok over tidligere i år. Pedersen har lest innlegget til Gjestad, men er ikke kjent med hvilke konkrete saker den tidligere VG-journalisten sikter til i innlegget sitt.

– De sakene jeg har kunnskap om, fra min tid som sjefredaktør, har blitt håndtert, sier Pedersen.

I Facebook-innlegget sitt skriver Gjestad at Pedersen snakker så edelt om å gi «folk en ny sjanse» på spørsmål om hvorfor VG engasjerte en mann de visste hadde seksuelt trakassert en kollega.

Gjestad sikter et intervju Pedersen ga NRK onsdag da forklarte hvorfor han ansatte journalisten.

Hun angriper videre ledelsen i VG og skriver at problemet er at de ga mannen en ny sjanse til å operere i et miljø de visste var gjennomsyret av dårlige holdninger og ukultur.

Pedersen viser til sitt svar onsdag der han sier at vedkommende oppførte seg aldeles eksemplarisk i den tiden han jobbet i VG.

Positiv respons

Etter at innlegget til Gjestad ble publisert, har flere skrevet til henne og tatt kontakt.

– Nå skjer det endelig noe, tilbakemeldingene fra alle hold i VG på mine uttalelser har utelukkende vært positive. #Metoo-kampanjen kan og må bli et vendepunkt. Mitt inntrykk er at VG som mediehus kommer til å håndtere slike saker helt annerledes i fremtiden, sier hun.

Skjedde dette kun for 10–15 år siden, eller var det noe som skjedde frem til du sluttet?

– Jeg så mer av det for 10–15 år siden. Da var jeg i 30-årene, men jeg tror ikke det har blitt bedre. Jeg er ganske sikker på at det i lunsjsamtalene fortsatt er historier om seksuell trakassering i norsk mediebransje. De som sier det var verre før, sier det fordi de ikke kjenner de som er unge i bransjen.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober