– Regjeringen vil «snikinnføre» grense på 10.000 innbyggere

Nå ber hun regjeringen være åpen om hva den vil tvinge kommunene til.

– De sier de ikke har noe minimunskrav til hvor store kommunene skal være. Men finansieringen sier noe annet, sier Pedersen til NRK.

Hun reagerer på det hun hun karakteriserer som skjulte krav i kommuneproposisjonen som ble lagt fram i dag.

– Mener du regjeringen snikinnfører størrelsesbegrensning?

– Man kan i alle fall mistenke det, svarer Aps nestleder.

Vil ikke sette minimumstall

Arbeiderpartiet er enige med Høyre-Frp-regjeringen i at en enkeltkommune ikke skal kunne blokkere en sammenslåing, dersom de andre kommunene i regionen ønsker å slå seg sammen.

Mens regjeringens ekspertutvalg anbefalte at nye kommuner som et minimumskrav burde ha 15-20.000 innbyggere, har kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) vært tydelig på at han ikke ønsker en slik grense.

– Regjeringen har sagt at vi kommer ikke til å stille et slikt krav. Vi er opptatt av at kommunereformen skal ta hensyn til vår mangfoldige geografi. Vi kan ikke si at «one size fits all» i et land som Norge, sa Sanner da han la fram forslaget.

Når man går inn i tallene kan det likevel virke som om regjeringen har satt en grense, mener Pedersen, og henviser til variasjonen i fordeling av tilskudd til kommunene, som etter hennes skjønn varierer etter størrelse.

– Jeg stusser ved at de minste kommunene ikke får noe støtte ved en sammenslåing. Det virker som at de har konkludert med at kommuner som er under 10.000 innbyggere er for små. Da må de heller si det rett ut, sier Helga Pedersen til NRK.

I tillegg til reformstøtten som ble lansert i dag, ligger det flere tilskuddsordninger som allerede skal legge til rette for kommunesammenslåing. Mens kommunene tidligere måtte søke om å få dekket utgifter til sammenslåing, legger regjeringen nå opp til en standarisert modell.

– Må si rett ut hva som er konsekvensene

Kommuner som velger å slå seg sammen får dessuten beholde en rekke ordninger som om de var småkommuner i femten år, før tilskuddene trappes ned over fem år. Disse ordningene vil bli strammet inn etter reformperioden, heter det i proposisjonen.

– Her burde regjeringen si rett ut hva som blir konsekvensene for de kommunene som ikke velger å slå seg sammen frivillig. Dette vil vi nå bruke tid på å avklare, sier Helga Pedersen.

Mens Sanner la fram reformen, var Oslo full av ordførere fra hele landet som var invertert til hovedstaden for å feire grunnlovsjubileet.

Da vi samlet en gjeng framfor Stortinget, rakk under halvparten opp hånda på spørsmål om de har lyst til å slå seg sammen med en eller flere naboer.

– Vi er store nok

Sandnes-ordfører Stanley Wirak (Ap) er skeptisk til en ny storkommune i Stavangerregionen.

– Vi er Norges 7. største by. Å slå sammen to så store byer, det har jeg ingen tro på. Om vi skulle slått oss sammen med noen, ser vi mer mot Jæren, sier Wirak til NRK.

Høyre-ordfører Ruth Grethe Eriksen i Sveio kommune i Hordaland, var langt mer positiv.

– Jeg er veldig positiv. Min kommune har om lag 5500 innbyggere, vi er en liten kommune med stort areal. For oss er det viktig at vi ikke blir en liten bydel i Haugesund. Vi ser for oss at vi blir en del av en større enhet, enn bare én av to kommuner som slår seg sammen, sier Eriksen.

Må finne en venn før 2016

Ordøfrer i Enebakk, Tonje Anderson Olsen (H) er også positiv til reformen.

– I Enebakk så er vi 10.500 innbyggere i dag. Vi leverer gode tjenester, men er også nødt til å gå i mange interkommunale sammenslutninger med kommunene rundt oss.

– Det jeg har forstått etter det jeg har lest i dag, er at innen 2016 så bør vi ha funnet oss en venn. Hvis vi ikke har det, så finner de en venn for oss.

– Har du lyst til å fri til noen nå?

– Vi har allerede hatt noen samtaler på tvers i Follo-rådet. Det er noen ordførere veldig positive, mens andre er litt avventende. Det samme gjelder oppover mot Romerike. Så i Enebakk kan vi gå begge veier, sier hun, og legger til at Enebakk også kan gå sørover til kommuner i Østfold på vennejakt.