Hopp til innhold

Ti år siden finanskrisen: – Norge må være forberedt på uflaks

Det kan bli et stort hull i Norges statsfinanser neste gang det smeller på verdens børser. – Norge har hatt enorm flaks siden finanskrisen, sier ekspert.

En Oslo-butikk hadde i 2008 finanskrisesalg rett før jul

En Oslo-butikk hadde i 2008 finanskrisesalg rett før jul.

Foto: Knut Falch / NTB scanpix

– Når det gjelder finanspolitikken og det finanspolitiske rammeverket, er vi antakelig veldig mye dårligere forberedt enn det vi var i 2008, sier førsteamanuensis Espen Henriksen ved Handelshøyskolen BI.

Han satt i Mork-utvalget som i fjor ga regjeringen råd om hvor stor risiko Oljefondet burde ta.

Espen Henriksen, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI

En sammenhengende lang børsoppgang har ført til at handlingsregelen aldri har blitt testet. Politikerne har kunnet bruke mer penger hvert år, sier Espen Henriksen, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.

Foto: Handelshøyskolen BI

Da det smalt på verdens finansmarkeder for ti år siden, tapte Oljefondet nesten en fjerdedel av pengene som var investert. Da var hver andre krone i fondet plassert i aksjer. Tilsvarende tall nå er nesten sju av ti.

– Vi har nå tatt enda mye mer finansiell risiko. Fondet vil falle enda mer hvis aksjeprisene faller. Hvis vi skal tro at det skal gå bra neste gang, må vi ha ekstremt mye flaks, sier Henriksen.

Han mener at det ikke er usannsynlig at 2000 milliarder kroner kan fordampe på verdens børser neste gang det smeller for alvor.

Norges Bank og Oljefondet advarer jevnlig om at det kan komme nye store fall, og at man må forvente at fondet kan svinge mye i verdi.

Stort børsfall kan bety gigantisk hull i statsfinansene

Utfordringen i dag er at langt mer av statsbudsjettet finansieres med penger fra Oljefondet. Nesten hver sjette krone på statsbudsjettet for 2018 var en oljekrone.

Litt forenklet tar politikerne utgangspunkt i beløpet som står på konto i Oljefondet ved årsskifte hvert år. Så sier handlingsregelen at man kan bruke tre prosent av fondet over tid. Det er lagt til grunn som fondets reelle langsiktige årlige avkastning.

Men hvis 2000 milliarder forsvinner fra fondet fra ett år til et annet, betyr det med dagens pengebruk på 2,7 prosent av fondet at over 50 milliarder forsvinner fra statsfinansene.

Tallet er så stort at det tilsvarer alt som går til politi og påtalemyndighet, alt som går til norsk landbruk pluss alle pengene som utbetales i kontantstøtte og barnetrygd i løpet av ett år.

– Vi har siden finanskrisen hatt den lengste sammenhengende børsoppgangen i historien, så vi har i realiteten aldri fått testet handlingsregelen. Det har betydd at vi har kunnet bruke mer og mer penger hvert eneste år, sier førsteamansuensisen.

Han mener at vi i dag ikke har en troverdig mekanisme for å komme tilbake til treprosent-banen over tid dersom børsene faller, og ikke kommer opp igjen.

– Det er ikke slik at vi kan forvente at børsene kommer tilbake slik de gjorde etter det store børsfallet i 2008. Jeg ser ikke hvordan man har noen form for mekanisme som gjør at man kommer tilbake til handlingsregelen igjen, sier Henriksen.

Harald Magnus Andreassen

– Vi har ingen garantier for at aksjekursene kommer tilbake etter et børsfall, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets.

Foto: Tore Linvollen / NRK

Han sier at det da er en fare for at vi kommer inn i et politisk spill som ingen er tjent med fordi man ikke har diskutert grundig hva som skal gjøres i en slik situasjon.

Har hatt enorm flaks etter 2008

For Norge hadde flaks etter at det smalt i 2008.

Stortinget hadde året før bestemt at Oljefondet skulle øke aksjeandelen fra 40 til 60 prosent. Fondet kjøpte derfor aksjer med begge hender, på billigsalg.

Børsene og rentemarkedene steg fordi de ble «dopet» av verdens sentralbanker, og Oljefondet knuste markedsavkastningen og økte verdien av investeringene med en fjerdedel i løpet av 2009.

Samtidig økte Oljefondet «av seg selv», fordi så enorme beløp rant inn på konto fra oljenæringen.

I underkant av 400 milliarder kroner, tilsvarende nesten en femtedel av Oljefondet ved starten av året, ble tilført som friske penger i løpet av 2008. Prisen på nordsjøolje var på det høyeste over 140 dollar fatet i løpet av året.

I 2017 var tilførselen til sammenligning negativ, med 65 milliarder kroner. Det betyr at det ble brukt mer penger fra fondet over statsbudsjettet, enn det som netto ble tilført fra oljevirksomheten i løpet av året.

Kutte kraftig eller bruke av selve fondet

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets satt også i Mork-utvalget som rådet politikerne til å ta enda mer risiko med oljeformuen.

Han mener vi bør forberede oss på en situasjon der utgiftene må kuttes kraftig etter et stort børsfall, og aller helst bruke langt mindre oljepenger allerede i dag, fordi Oljefondet har blitt så stort etter en langvarig børsoppgang.

– Vi har valget mellom å stramme inn i budsjettene og redusere overføringene, eller å tappe fondet dersom aksjekursene ikke kommer tilbake etter et fall. Det har vi ingen garantier for, sier han.

– Er det en fare for at handlingsregelen ryker i sin nåværende form hvis vi får et stort børsfall og fondet ikke kommer tilbake igjen?

– Ja, det er en risiko for det. Man har to valg. Enten stramme inn i budsjettene, øke skattene og kutte utgiftene, for å redusere utgiftene fra fondet. Eller så må man tappe penger fra fondet. Gjør man det lenge nok, blir fondet borte, sier Andreassen.

Henrik Asheim, leder i finanskomiteen på Stortinget

– Velgerne har gitt politikerne en enorm tillit ved å spare 8500 milliarder av dine og mine penger, sier Henrik Asheim (H), som leder finanskomiteen på Stortinget.

Foto: Scanpix

Over store deler av verden er nå børsene nær historiske toppnivåer. Men eksempelvis i Japan, ligger børsindeksen Nikkei 225 fortsatt langt under toppen for nesten 30 år siden. I to tiår fra børskrakket på slutten av 80-tallet opplevde landet liten eller ingen økonomisk vekst.

Det gis ingen garantier i finansmarkedene for at det som går ned, alltid kommer opp igjen.

Hvis uttaket fra fondet systematisk blir liggende over treprosentbanen, innebærer det at uttaket overstiger den forventede realavkastningen over tid.

– Ikke aktuelt å kutte i velferdssatsinger

Henrik Asheim (H) leder finanskomiteen på Stortinget. Han sier at det er uaktuelt å legge ned store velferdssatsinger fordi børsene faller.

– Noe av det som vi politikere på tvers har vært opptatt av er å stå i dette, rett og slett å beskytte Oljefondet vårt fra alle særinteresser som vil ha en bit av det. Det andre er at vi både er rustet til dårlige tider og gode tider. Hvis vi ser på hvordan politikerne har klart å håndtere veldig store oljeinntekter ved å spare mye, så vil vi også greie å håndtere dårlige tider, ved å bruke det vi skal, men ikke mer, mener Asheim.

Men det er en reell fare for at vi begynner å bruke av selve fondet ved neste store børsfall?

– Ja, det er det. Men det kan hende at det er også er nødvendig. En stor del av velferdssamfunnet vårt er nå finansiert med oljepenger. Til sist handler dette om politikernes evne til å stå i det og velgernes vilje til å gi politikerne den tilliten, sier han.

AKTUELT NÅ