Nasjonalt råd for fysisk aktivitet mener spillemidlene bør gå mindre til fotballbaner og idrettshaller - og mer til turstier, sykkelveier og annet friluftsliv.
– Det blir feil at de som trenger mer aktivitetstøtte får så lite midler. Vi gir egentlig bare midlene til de som er mest aktive, har best råd, best utdanning og best helse i dag, sier Roar Blom, talsmann i Nasjonalt råd for fysisk aktivitet, som står bak rapporten.
1,5 milliarder i fjor
Totalt de siste seks årene er det brukt over 7,5 milliarder kroner i spillemidler på idretten. I fjor ble det brukt over 1,5 milliarder, men bare småpenger gikk til friluftsliv - som er av det mest effektive for å få folk opp av sofaen, mener forskere ved Norges Idrettshøgskolen og tre andre høgskoler og universitet.
- Les:
- Les:
- Les:
Det er svært få voksne og eldre som er med i den tradisjonelle idretten. De aller fleste lar seg isteden for friste av friluftsliv og egenorganisert trening.
– Idrettsanlegg er viktig for at idrettslag kan drive sine aktiviteter og tilby barn og ungdom viktige sosiale møteplasser, sa kultusminister Anikken Huitfeldt da fjorårets halvannen milliard ble offentliggjort, men ikke alle er enig i fordelingen.
Bjørn-Inge Larsen mener for lite penger går til de eldre.
Foto: Åserud, Lise / SCANPIX
Bruken av spillemidler har minimal effekt på folkehelsa, ifølge professor Gunnar Breivik. 
– Dette har minimal effekt
Nordmenn er blitt mer fysisk aktive på fritida. Men det har skjedd i skog og mark, på sykkel og på treningssentre, ikke gjennom den organiserte idretten.
– Vi har brukt veldig mye penger som i folkehelsesammenheng har minimal effekt, sier professor Gunnar Breivik ved Norges Idrettshøgskole.
I brevet som ble sendt ut i forbindelse med tildelingen av fjorårets spillemidler ble det presisert at regjeringen ønsket å vektlegge betydningen av friluftsliv. Det ble derfor bevilget 11 millioner til friluftslivstiltak, men presisert at det var for barn og ungdom.
– Det den voksne delen av befolkningen etterlyser er bedre stier, lysløyper og muligheter for dem å være aktive nær boligene sine, sier helsedirektøren, og får støtte fra rapportforfatterne.
– Hvis målet er å få flere i aktivitet og en bedre utjevning av helseforskjeller, så kan vi ikke fortsette å bruke midlene på de som har best helse, som er mest aktiv og som på alle måter har det beste tilbudet, sier Blom.
