– Breiviks soningsforhold innenfor krav om menneskerettigheter

Tidligere i dag ble flere detaljer om Breiviks soningshverdag kjent da regjeringsadvokaten, i sitt sluttinnlegg til Oslo tingrett, avviste at soningsforholdene er i strid med menneskerettighetene.

I sluttinnlegget skriver regjeringsadvokaten at Breivik ikke er sosialt isolert. Det vises blant annet til at Breivik har tre rom han disponerer – en bocelle, en studiecelle og en treningscelle, og at han kan bevege seg fritt mellom disse.

Ifølge regjeringsadvokaten har Breivik i den senere tid fått tilbud om å benytte et større område som anstalten disponerer, samt at terroristen også får vaske tøy og lage mat.

Ivaretar forpliktelsene

Professor Kjetil Mujezinović Larsen ved Norsk senter for menneskerettigheter, mener disse lempningene viser at staten ivaretar sine internasjonale forpliktelser.

– Når det nå kommer frem at soningsforholdene lempes ved at han får større luftemuligheter, mer uformell kontakt med ansatte og botreningstilbud, mener jeg det er enda klarere at vi er innenfor de kravene menneskerettighetene stiller, sier Larsen.

• Les også: Disse blir Breivik sammenlignet med

Larsen mener det nå er flere argumenter som tilsier at Breivik ikke utsettes for en umenneskelig behandling.

– Alt det som har kommet frem til i dag, er relevante momenter i den vurderingen retten må foreta etter Artikkel 3 om umenneskelig behandling.

Personlige relasjoner

Et av hovedargumentene til Breiviks advokat, Øystein Storrvik, er at Breivik kun har kontakt med profesjonelle aktører, og at han ikke får ha personlige relasjoner til mennesker som ikke er betalt for å snakke med ham.

– Det er et moment som taler i hans favør i vurderingen om han er utsatt for umenneskelig behandling, men det er et argument som ikke veier så tungt at det oppveier for de andre hensynene. Det er ikke et argument som i seg selv begrunner at det er umenneskelig behandling.

• Les også: Dette klager Breivik på

Han mener argumentet om relasjoner forteller at man nærmer seg en grense for hva som aksepteres av menneskerettskonvensjonen.

Hvor går grensen?

– Jeg synes vi ser en tendens til at staten lemper på soningsforholdene, gradvis over tid. Det er i seg selv et argument for at vi er innenfor grensene.

Er det en menneskerett å få møte folk som ikke får betalt for det?

– Ikke i seg selv. Det er klart at det er et viktig moment i helhetsvurderingen, men jeg tror ikke det er avgjørende denne saken. Jeg tror det er andre momenter som taler i motsatt retning.