– Det skal ikke være lettvint å gi fritak for bilbelte

Ingjerd Schou (H) ønsker en gjennomgang av praksisen der leger gir erklæring på fritak for bruk av bilbelte.

INgjerd Schou og Oslofjordtunnelen

Ingjerd Schou i transport- og kommunikasjonskomiteen (H) mener leger bør være tilbakeholdne med å gi pasienter fritak fra å bruke sikkerhetsbelte.

Foto: Aas, Erlend / Scanpix/NRK

For rundt fire år siden omkom en mann i en møteulykke. Han hadde ikke på seg belte. Føreren hadde legeerklæring på at han slapp å bruke av bilbelte fordi han led av klaustrofobi.

I en gransking av ulykken som Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) har utført, slår de fast at føreren av bilen mest sannsynlig kunne overlevd dersom han hadde brukt bilbelte.

SHT stiller nå spørsmål ved gyldigheten av fritak for bilbeltebruk som følge av klaustrofobi, og krever at legenes praksis på dette området følges opp.

– Jeg ønsker en gjennomgang av dette velkommen, fordi slik praksis har en tendens til å skli ut, sier Ingjerd Schou i transport- og kommunikasjonskomiteen (H).

– Man skal ha svært gode grunner til å frita folk fra bilbeltebruk. Jeg utelukker ikke at man i enkelttilfeller har det, men legene må være veldig strenge for å gi en slik type vurdering, sier Schou.

– Hadde overlevd

SHT har dybdeanalysert åtte møteulykker i Norge mellom 2008 og 2009. Tallene er dyster lesing etter flere år med kampanjer for beltebruk.

Halvparten av de 26 trafikkdrepte i rapporten kunne overlevd dersom de hadde sikret lasten eller brukt bilbelte, ifølge SHT. Føreren med legeerklæring er en av dem.

– Føreren hadde sannsynligvis overlevd hvis han hadde brukt belte. Det er det som er det håpløse i denne situasjonen, sier overlege Arne Stray-Pedersen som har bidratt i rapporten.

– Bør kun skje i ytterst skjeldne tilfeller

Knut Arild Hareide KrF

Knut Arild Hareide, leder i KrF.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

Norge er bundet av et EU-direktiv slik at det er mulig å få fritak for bilbeltebruk av medisinske årsaker, men direktivet spesifiserer ikke når slike fritak kan gis. Dermed kan legene gjøre sin egen oppfatning av hva som er en god nok begrunnelse for å gi fritak.

– Jeg mener at en bør skjerpe inn praksisen. Vi bør ha bedre retningslinjer, og legene må få kunnskap rundt viktigheten av å bruke bilbelte, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.

Men Hareide tror man kan finne helsefaglige grunner til å gi slik dispensasjon, og at praksisen dermed ikke bør fjernes.

– En bør være veldig forsiktig før man gir fritak, men jeg synes ikke praksisen bør bort. Fritak for bilbelte er et forhold mellom legen og den enkelte, og bør skje ved ytterst skjeldne tilfeller, sier Hareide.

Men fagfolkene bak rapporten er uenig, og mener at ingen grunn er god nok.

– Ingen medisinsk grunn er god nok for å slippe bruk av bilbelte, sier overlege Arne Stray-Pedersen.

– Jeg hadde aldri satt meg inn i en bil uten bilbelte

Bård Hoksrud

Bård Hoksrud, nestleder i transportkomiteen på Stortinget,

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

Nestleder i transportkomiteen på Stortinget, Bård Hoksrud, sier at han aldri hadde satt seg inn i en bil uten bilbelte.

– Det er å gamble med livet, og det gjør jeg ikke, sier Hoksrud.

Han mener Helsedirektoratet bør være enda tydeligere overfor legene.

– Helsedirektoratet bør gjøre dem oppmerksomme på konsekvensene ved å ikke bruke bilbelte. Det er viktig å bli tydeligere på forebyggende arbeid, og drive kampanjer, sier Hoksrud.

Vurderer å endre praksisen

Bente Moe.

Bente Moe, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Foto: Henrik Bøe/Erik Waage / NRK

I forbindelse med en større regelverksgjennomgang som nå planlegges, vil Helsedirektoratet se på forskriftsbestemmelsen og vurdere om det er mulig å gjøre innstramninger i forskriften.

– Etter vårt syn er det svært få tilfeller hvor det er nødvendig med fritak for bruk av bilbelte, sier Bente Moe, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

– Vår veileder til legene for førerkort er i tråd med direktivet, men vi tilrår sterkt at de er tilbakeholdne med å gi slike fritak. Vi understreker også at det skal være en tidsbegrensing på fritaket og vår tilråding er at det gis for maksimalt to år. Er legene i tvil, kan de kontakte fylkesmannen, sier Moe.

SISTE NYTT

Siste meldinger