For bøndene vil kravet fra bondeorganisasjonene innebære en inntektsvekst på rundt 50.000 kroner per årsverk dersom det blir innfridd.
Nationen har regnet ut hva det vil koste forbrukerne i form av økte matvarepriser, med utgangspunkt i forbrukstall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Prislappen blir på rundt 120 kroner i året, eller 33 øre om dagen, er konklusjonen.
– Ja, det ligger nok på det nivået. Matprisen blir fort blåst opp i mediene, men en god 100-lapp mer i året blir man ikke akkurat ruinert av, seier seniorrådgiver Eiliv Mørk i SSB.
Les også:
– Kvalitet koster
Bondeorganisasjonene tror at forbrukerne er villige til å betale mer for maten slik at bøndene skal få bedre betalt for innsatsen.
– Prisveksten vi foreslår, utgjør bare 0,5 prosent økning i matvareprisene. Det er lite for forbrukeren. Vi tror folk er villige til å betale litt mer for å gi bøndene bedre inntekt og få mer trygg og god norsk mat, sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke.
– 120 kroner mer i året er ubetydelig for folk, mener leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg.
1,2 milliarder
Den totale størrelsen på årets jordbrukskrav er 2,2 milliarder kroner. Av dette er 1.537 millioner kroner budsjettstøtte og 445 millioner kroner økte målpriser.
Resten kommer som økt effekt av jordbruksfradraget og ledige midler fra fjorårets avtale.
Inntektshoppet på 50.000 kroner per årsverk er 33.000 kroner mer enn andre grupper får, skriver Stavanger Aftenblad.
Avisen skriver at hvis forholdet mellom krav, tilbud og avtale i årets jordbruksoppgjør følger trenden fra de seks årene med rødgrønn regjering, vil årets krav bli fulgt av et tilbud fra staten på rundt 800 millioner kroner. Dette kan etter eventuelle forhandlinger resultere i en ny jordbruksavtale med ramme på nærmere 1,2 milliarder kroner, ifølge avisen.
I snitt har bondeorganisasjonene fått ut fire ganger mer i de årlige jordbruksavtalene under de rødgrønne enn under Bondevik 2-regjeringen. For bøndene har det dermed vært godt å ha Senterpartiet i regjering, viser avisens tall.
– For drøyt
Staten har ennå ikke lagt fram sitt tilbud til bøndene, men det er klart at avstanden mellom bøndenes krav og statens tilbud vil være betydelig.
Departementsråd Leif Forsell i Landbruksdepartementet, som leder forhandlingene fra statens side, uttalte fredag at kravet betyr en inntektsvekst på 20 prosent. Han betegnet det som krevende.
– Det kan være verdt å minne om at de økonomiske omstendighetene tilsier moderasjon for å bevare konkurransekraften, også for bøndenes produkter.
Regjeringen fører en stram budsjettpolitikk, og i det perspektivet er det for drøyt å kreve en lønnsøkning på 50.000 kroner, sa Forsell.