Hopp til innhold

– Behov for å lovregulere politiets bruk av informanter

Forsvarergruppens leder Marius Dietrichson mener politiet må ha klarere regler for hvordan de kan bruke kriminelle informanter.

Leder i Forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius Dietrichson

BER OM STRENGERE REGLER: Leder i Forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius Dietrichson.

Foto: Kai Rune Kvitstein / NRK

I går fortalte NRK historien om en kvinnelig informant som føler seg sviktet av politiet.

Hun er overbevist om at hun er avslørt av det kriminelle miljøet, og frykter for sitt eget liv. Politiet vil verken avkrefte eller bekrefte kvinnens historie, men NRK sitter på flere lydopptak der hun snakker med sin politikontakt.

Leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius Dietrichson, mener det er behov for å lovregulere politiets bruk av informanter.

– Jeg kan ikke ta stilling til denne konkrete saken, men på generelt grunnlag kan jeg si at alle som befinner seg her har krav på politiets beskyttelse. Og særlig gjelder det de som er utsatt for en særlig risiko på grunn av en prosess som politiet selv har igangsatt, sier Dietrichson

– Hvis forholdet er sånn at politiet verken kan eller vil treffe nødvendige beskyttelsestiltak for kvinnen, så burde de heller ikke igangsatt denne prosessen. Men det viser vel kanskje at det er behov for lovregulering av dette området – nemlig politiets samarbeid med kriminelle, med kriminelle miljøer og informanter, sier han.

I dag er informantinstruksen unntatt offentlighet, og ingen andre enn politiet har kjennskap til den.

Se Dagsrevy-saken om informanten som mener politisamarbeidet ble avslørt og nå lever i skjul for et tungt kriminelt nettverk:

Den kvinnelige informanten lever i skjul for et tungt kriminelt miljø Hun har samarbeidet med politiet, men føler seg sviktet.

INFORMANT MENER HUN BLE SVIKTET: I lang tid har en utenlandsk kvinne var informant for politiet i Oslo. Men da hun ble utsatt for svært grov vold kom ikke politiet for å hjelpe henne. Advokaten hennes mener hun er blitt grovt sviktet av politiet. På grunn av kvinnens sikkerhet har vi anonymisert henne, og vært sparsomme med å fortelle om det hun har vært gjennom. Stemmen hennes er også byttet ut med stemmen til en NRK-journalist.

– Godt innarbeidet metode

Einar Aas i Org-krim

– VIKTIG: Politiinspektør Einar Aas påpeker at informantarbeid er viktig for politiet.

Foto: Arild Sandsvik / NRK

Politiinspektør Einar Aas er seksjonsleder for organisert kriminalitet i Oslo-politiet. Han reagerer slik på Dietrichsons ønske om lovregulering:

– Uten å begi meg inn på en vidløftig diskusjon og helt på generelt grunnlag så tror jeg det er viktig å understreke at informantbehandling er en ulovfestet, men godt innarbeidet metode som er viktig for politiet. Og la meg legge til at vi ikke har erfaringer med at noen er avslørt som følge av et eventuelt samarbeid med politiet.

Kvinnen har mottatt trusler og blitt utsatt for grov vold, og hevder det er på grunn av jobben hun har gjort for politiet. Etter det NRK erfarer mener politiet at det ikke er samarbeid med dem som gjør at hun er blitt overfalt.

Politiet kommenterer ikke enkeltsaker i sitt informantarbeid.

Forskere ønsker lovregulering

I England er informantarbeid lovregulert. Flere forskere mener Norge må gå samme vei:

«I de to vitenskapelige studiene (Rasch-Olsen 2008, Rachlew 2009) som er gjort på fagområdet i Norge, ønskes en lovregulering velkommen. Rachlew (2009) stiller i tillegg spørsmål om bruken av metoden blir mindre betenkelig ved at politiet selv regulerer og kontrollerer bruken av informanter», står det i læreboka «Politiets bruk av informanter – et nødvendig onde», som brukes til undervisning ved Politihøgskolen.

Ønsker oppholdstillatelse

Kvinnens advokat Silje Elisabeth Stenvaag og ROSA-prosjektet, som bistår ofre for menneskehandel, mener at politiet har utnyttet en kvinne i en sårbar situasjon.

Den kvinnelige informanten har ikke lovlig opphold i Norge, og hevder politiet lovte å hjelpe henne med å få dette.

– En motytelse for forklaringer, bevis i etterforskningsmateriale stiller saken i et helt spesielt lys. Det er ikke politiet som har kompetanse til å tildele oppholdstillatelse her i riket, det er det utlendingsmyndighetene som har, kommenterer Dietrichson.

Han er på generelt grunnlag skeptisk til politiets bruk av informanter.

– Det er en utvikling vi har sett i senere år at politiet i større grad, tettere og tettere samarbeider med en bestemt del av et kriminelt miljø for å søke å oppklare et annet. På veien her skjer det valg og vurderinger som ikke alltid står seg, og politiet må kanskje på et tidspunkt vurdere å gå tilbake til det de kan best – nemlig etterforske profesjonelt, påståtte straffbare handlinger og i mindre grad samarbeide med kriminelle, sier Dietrichson.

– Vanskelig terreng

Politiinspektør Aas er tydelig på at informantarbeidet er utfordrende.

– Det ligger i sakens natur at vi opererer i vanskelig terreng. Vi opererer opp mot tunge kriminelle miljøer og det vil alltid foreligge både åpne og skjulte motiver for et eventuelt samarbeid med politiet. Uansett er ivaretagelse av sikkerhet sentralt. Det er et hovedelement i alt som dreier seg om informantbehandling. Alle hensyn knyttet til sikkerhet blir løpende vurdert, og det blir aldri gått på akkord med disse prinsippene.

– Så er det viktig å understreke at i et eventuelt samarbeid an det oppstå oppfatninger og eventuelle forventninger som ikke stemmer overens i forhold til begge parter. Og i en sånn sammenheng er det selvfølgelig viktig å foreta nødvendige avklaringer, sier Aas.

AKTUELT NÅ