Færre hull i tennene – like mange tannleger

– Utviklingen innen tannhelse er revolusjonerende, sier Blich til NRK.

– På midten av 70-tallet var det meningsfylt å snakke om tannløshet som mål på tannhelse, men i dag har 24 prosent av 18-åringene null hull og antallet fyllinger er i snitt 3,7, sier han.

Han beskriver tre «generasjoner»:

• Protesegenerasjonen: tannløse og med gebiss, født rundt år 1900
• Reparasjonsgenerasjonen: har fyllinger som krever vedlikehold, født mellom 1920 og 1960
• Fluorgenerasjonen: de som har brukt fluor og er født senere enn 1965

– Må utdanne færre

Han vil ikke skremme noen fra å starte på studiet, men tar, sammen med noen kolleger, til orde for at antallet studieplasser innen odontologi må reduseres.

– Vi utdanner som om vi var på 60-tallet. Vi tar opp et stort antall, og utdanner dem i tradisjonell behandling som rotfylling og krone-bro. Men om noen få år er så uvanlig at vi må gjøre noe med både utdanningen og antallet studenter, sier han.

I sommer kom nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser at bedringen i tannhelse fortsetter.

I 1985 hadde nesten alle 18-åringer hull i tennene. Nå har hver fjerde (24 prosent) aldri hatt et eneste hull.

Dårligere kvalitet

Selv om utviklingen er gledelig, kan den skape problemer om vi ikke gjør endringer, mener Blich.

– Et så spesialisert fag krever mengdetrening for å holde seg god, og det vil bli vanskeligere å opprettholde den treningen når flere og flere tannleger deler på færre og færre oppgaver, sier han.

Den bekymringa deler Tannlegeforeninga.

– I framtida vil vi kanskje se en større spesialisering, der ikke alle utfører all behandling, sier president Camilla Hansen Steinum.

Andre behov

Foreninga vil likevel ikke støtte at studieplassene i Norge kuttes. De ønsker å beholde en god, norsk utdanning. Samtidig vet vi ikke hvilke behov framtidens pasienter har.

– Nye grupper vil fortsatt trenge tannbehandling, blant annet eldre. Vi lever lenger og beholder våre egne tenner. De som overlever kreft, får ofte også problemer og smerter i munnhulen, og vil trenge behandling, sier Steinum til NRK.

Antibiotikaresistens kan også gi tannleger nye oppgaver, kosmetisk behandling er også i vekst.

– NTF er derfor opptatte av at utdanningene kontinuerlig må tilpasses samfunnets og pasientenes behov, sier Steinum.

• Les også: Tannlegetørke i nord

Vanskelig å spå

SSB kom for noen år siden med en framskriving som tilsa at vi kommer til å trenge 1500 flere tannleger i framtida, men denne studien har svakheter.

– Den tar ikke godt nok hensyn til forbedringen i tannhelse, sier Nils Martin Stølen, forskeren ved SSB som har gjort beregningen.

Samtidig peker han på at tannleger som pensjoneres og en innvandrerbefolkning med økt behov taler for at vi ikke bør kutte studieplassene nå.

Blich mener likevel det ikke vil være nok å gjøre for alle noen tiår fram i tid, og sier undersøkelser viser at tannleger allerede har for få pasienter.

– Bare 15–20 år i framtiden vil det være helt annerledes. Da vil de med stort reparasjonsbehov være borte, og fluorgenerasjonen står igjen, sier han, og etterlyser nye og mer presise framskrivninger for hvor mange tannleger vi vil trenge.

• Les også: Vil betale for gratis tannhelsetjeneste
• Les også: Helsedirektoratet sykeliggjør friske barn