– Vi må jobbe for at foreldrene skal kunne forsørge barna sine selv, men vi vet at barna ikke har tid til å vente på at foreldrene skal komme i jobb, det kan ta mange år. På kort sikt er det tiltak rettet konkret mot barna som må til, sier Raanes, som er leder av Norgesprogrammet i Redd Barna.
NRK fortalte i dag at det har vært en kraftig økning av fattige barn i Norge. Nye tall viser at det er over 78.000 barn og unge under 18 år som lever i fattigdom i det norske samfunnet. Det er en klar økning fra tidligere år.
– Dette går jo skikkelig feil vei, selv om man de siste årene har sagt at man skal utrydde fattigdommen i Norge. Det er tydelig at man har bommet, sier Raanes.
– En fallitterklæring
Ved Fattighuset i Oslo forteller de frivillige at de merker økt pågang. Flere ganger i uken står folk i kø for å få sjansen til å se etter klær, leker, utstyr eller mat som de ikke har råd til å kjøpe selv.
I tillegg dekker Fattighuset utgifter til fritidsaktiviteter, aktivitetsskole og lignende for flere barn.
– Det er veldig bra at Fattighuset finnes, men det er en fallitterklæring når en familie må gå dit for å kunne ha penger til å betale barnas fotballkontingent. Regjeringen må passe på så de ikke overlater fattigdomsproblematikken til ideelle organisasjoner, sier Raanes.
– Nå trenger vi ikke flere tall på at vi har barnefattigdom i Norge, nå må det mye mer politisk innsats til for å snu utviklingen.
- Les også:
Økt barnetrygd og betalte fritidsaktiviteter
Og Raanes har klare råd til politikerne.
Hun peker på at barnetrygden har stått nominelt stille i mange år, samtidig som utgiftsnivået i Norge har økt.
– Vi må ha sosiale stønader som treffer barn. Man har ikke oppjustert barnetrygden etter kjøpekraften og har ikke en komplett nok politikk, sier Raanes.
I tillegg til sosiale stønader som treffer bedre og står i forhold til utgiftsnivået i Norge, mener Redd Barna vi må ha økonomiske støtteordninger som gjør at alle barn kan være med på sosiale aktiviteter.
– Det må være høye nok pengepotter i kommunene eller i Nav som øremerkes dette, og som faktisk kommer frem til barna. Nav må dokumentere hva som er barnas behov i en familie og gi tiltak deretter – det kan være snakk om å dekke fotballkontingent, korpskontingent og så videre. Det er tiltak som treffer barna og hindrer utenforskap, sier Raanes.
I 2012 var det et landsomfattende tilsyn i 2012 med sosiale tjenester i Nav og kommunenes behandling av søknader om økonomisk stønad til personer med forsørgeransvar for barn.
Rapporten konkluderte med at funnene var urovekkende:
«Fylkesmennene har påpekt lovbrudd i 59 av 67 kommuner i dette tilsynet. Disse kommunene har ikke sikret av barnas livssituasjon og behov blir aktivt og systematisk undersøkt. Statens helsetilsyn er derfor ikke trygg for at barns livssituasjon og behov blir godt nok ivaretatt i kommunenes behandling av søknader om økonomisk stønad,» heter det i rapporten.
– Utgifter til fritidsaktiviteter må bli en helt naturlig del av tiltakspakken til familien, sier Raanes.
– En forferdelig hemmelighet
Redd Barna får jevnlig høre historier om barn i Norge som ikke lever med den økonomiske friheten som mange andre i klassen deres gjør.
– Jeg vet at mange foreldre gjør en fantastisk jobb for å skjerme barna fra fattigdommen, men jeg vet også at mange barn dessverre er blitt veldig gode til å forsøke å opprettholde en fasade og fortelle en annen historie enn den som handler om at mamma og pappa ikke har råd. De blir flinke til å dikte opp en annen virkelighet, men det er jo en forferdelig hemmelighet å holde på, forteller Raanes.
– Vi har all verdens muligheter til å være best på barns rettigheter i Norge. Men nå vil jeg påstå at en av de største rettighetsutfordringene vi har, er barnefattigdommen.
