Hopp til innhold

– Bærekraftig palmeolje finnes ikke

Til tross for en rekke sertifiseringsordninger og bærekraftkriterier, er det per i dag ikke mulig å produsere palmeolje som garantert ikke har ført til hogst av regnskogen eller overgrep mot urfolk.

Christian Weber

Økt etterspørsel etter palmeoljebasert drivstoff kan føre til at det hugges ned mer regnskog, mener Christian Weber ved Transportøkonomisk Institutt.

Foto: Roy Pettersen / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Christian Weber ved Transportøkonomisk Institutt mener manglende sertifisering gjør at det er umulig å forsikre seg om at palmeoljeproduktene norske bilister kjører rundt på er bærekraftige.

– Det betyr i siste konsekvens at selv om det står sertifisert bærekraftig på palmeoljen, er det stor fare for at det hugges ned regnskog for å bygge nye palmeplantasjer når etterspørselen øker, sier han.

Foreløpig finnes ingen av de biologiske alternativene i store nok mengder.

– Jeg tror alle er enige om at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det så fort som mulig, helst i går. Men vi må passe på at vi ikke kommer på villspor og stormer fram i en feil retning som bare fører til enda mer klimapåvirkning. Det ser ut som om palmeoljeproduksjon kan være et slikt villspor.

Sertifiserer frivillig

Eco-1 selger det de kaller et 100 prosent fornybart og bærekraftig drivstoff, kalt 2G Polar. De velger frivillig å sertifisere drivstoffet sitt.

Geir Ingeborgrud

Geir Ingeborgrud i Eco-1 mener det er mulig å sikre sertifisering av drivstoffet.

Foto: Stig Jaarvik / NRK

Daglig leder Geir Ingeborgrud hevder det er mulig å sikre seg ved å bruke serifiserte palmeoljeprodukter.

– Da må man se på bærekraftsertifiseringen. Da må det være dokumentert fra det blir et avfall, til det kommer til Norge via produksjon og blir levert til kunden.

Miljødirektoratet hevder de ikke aner hva Eco-1s drivstoff inneholder, og sier de ikke får noen rapporter før 1. april.

Det avvises blankt av Eco-1, som mener de har alle dokumenter i orden. Ifølge Ingeborgrud ble det rapportert i hele 2014 og 2015.

– Ikke godt nok

Siden Miljødirektoratet har klassifisert PFAD som et avfallsstoff, slipper det unna alle bærekraftkriterier og sertifiseringsordninger, og man må ikke dokumentere hvor det kommer fra.

– Det bærekraftkriteriet som gjelder da, sier noe om hvilken klimagassbesparelse man skal få. Det gjelder fortsatt, sier Siri Sorteberg, seksjonsleder for transport og bymiljø i Miljødirektoratet.

Men klimagassbesparelsen skal kun beregnes fra man fyller tanken med biodrivstoff. Alt som har skjedd tidligere ser myndighetene bort fra.

Det er ikke godt nok, sier daglig leder i Regnskogfondet, Lars Løvold.

– Når det gjelder PFAD stiller ikke disse kriteriene krav om å dokumentere avskogingsfrihet før man klassifiserer det som et restprodukt.

– Det er hull i systemet. I tillegg kommer PFAD fra oljepalmer i Sørøst-Asia, og økt etterspørsel etter dette vil medføre økt etterspørsel etter palmeolje – og dermed ekspansjon av bransjen som er en hovedårsak til avskoging i hele Sørøst-Asia, sier Løvold.

Lars Løvold

Lars Løvold i Regnskogfondet mener systemet har mangler.

Foto: Per Onsheim / NRK

AKTUELT NÅ