– Vi hørte han hoste, etter det var det helt stille. Jeg husker jeg tenkte at jeg endelig hadde fått en hel natt søvn, sier mamma Gunhild.
Sønnen døde mens han sov den natten i januar for tre år siden. Da var Håkon allerede rukket å bli en 1,5 år gammel gutt som gikk i barnehage, løp overalt med små skritt og store bollekinn.
– At jeg ikke oppdaget det sitter fremdeles i. At ikke morsinstinktet slo inn. Jeg skulle fått med meg at noe var galt, det absolutt viktigste vi skulle gjøre var å passe på han, fortsetter hun.
Den dårlige samvittigheten har de begge kjent. Men ofte i kriser rammer den kvinner hardere enn menn.
Sørget forskjellig
– Vi hadde sett en gutt som liknet Håkon noen måneder etter han døde. Etterpå fikk du en telefon din bror og du lo. Nå virker det fjernt, men den gangen var det ordentlig ødeleggende noen timer, sier Kristian. Begge ler.
1,5 år etter Håkon døde giftet Gunhild og Kristian seg. Det var første gang Kristian gledet seg etter sønnen mistet livet.
Foto: Marit GjellanParet har taklet sorgen ulikt. Mens Kristian har hatt behov for å møte venner og snakke, har Gunhild trukket seg mer tilbake og blitt stillere. Det tok 1,5 år før Kristian tillot seg å være glad, mens Gunhild kunne tidlig le, men sliter mer med tunge perioder i dag.
– Det er viktig å gi hverandre rom, sier Kristian.
– Når den ene har det bra, så kan den andre være langt nede, men sånn må det nesten være. Da orker den ene å stå opp, lage mat og så kommer vi oss ut
– Blir skrullete av å tenke: Hva hvis
De siste årene har rundt 15 barn som dødd i krybbedød hvert år. I 2013 var tallet rekordlavt her i landet, og kun åtte barn mistet livet på denne måten, viser tall fra Landsforeningen uventet barnedød.
Årsaken til at krybbedød er ukjent, men det finnes råd for hvordan du best mulig kan unngå det.
Kristian og Gunhild har gang på gang gått igjennom om det var noe de kunne gjort annerledes.
– Jeg har gått mange runder hvis, dersom, om jeg hadde stått opp den natta da han hostet. Men det er greit å avslutte slike tankerekker tidsnok. Man kan bli helt skrullete hvis man tenker på alt som kunne vært gjort.
