Hopp til innhold

– Planen var aldri at flyet skulle angripes

Nestkommanderende ved Forsvarets operative hovedkvarter, Morten Haga Lunde, sier det aldri var planen at Hercules-flyet skulle angripes som en del av en krigsøvelse.

Haga Lunde og ulykkesstedet

Generalmajor Morten Haga Lunde, sier til NRK mener at det er lite som tyder på at Hercules-flyet skulle angripes.

Foto: Forsvaret/NRK

Presseoffiser og oberstløytnant Geir Bakke i Forsvaret sa til NRK.no søndag at det norske Hercules-flyet var en del av en simulert krigsøvelse da det krasjet i fjellveggen.

Generalmajor Morten Haga Lunde sier NRK at flyet i utgangspunktet ikke var en del av en øvelse der noen fly skulle og angripe, og at noen fly – deriblant Hercules-flyet – skulle forsvare seg.

– Hovedoppdraget var å fly fra Evenes, hvor viktige elementer av «Cold Response»-øvelsen hadde sitt utspring, og fly til Kiruna for å hente norske soldater som hadde vært med i øvelsen, for så å fly dem tilbake til Evenes, sier Lunde.

Han forklarer at hele lutrommet mellom Evenes og Kiruna var et øvelsesområde, der det fløy det kampfly fra norsk – og svensk side.

Det var dette området det norske Hercules-flyet skulle fly igjennom.

– I utgangspunktet var det ikke planlagt noen interaksjon mellom de ulike aktørene, men det kan være at man ut ifra de forholdene som har vært har gjort en annen avtale mens man har vært underveis, fordi man har sett at det det var en mulighet. Dette er en del av måten vi trener på, sier Lunde.

– Kampflyene var langt unna

Lunde mener imidlertid at det er lite som tyder på at det ble inngått en avtale om at flyet skulle være en direkte del av krigsøvelse.

– Samtidig må man legge til at de kampflyene som var i området var ganske langt unna posisjonen til det norske Hercules-flyet. Det er en av tingene vi må avdekke, hva som egentlig har vært operasjonsmønsteret her, sier Lunde.

Lunde har selv fløyet Hercules-fly, og ser ikke bort fra at været kan ha vært en årsak til at flyet styrtet.

– Det kan hende man har blitt overrasket av forhold man ikke hadde oversikt over, men dette blir spekulasjoner, sier Lunde, som legger til at det var kontrolltårnet i Kiruna som sist hadde kontakt med flyet.

Det var da ingenting som tydet på at Hercules-flyet, som totalt hadde over 800 flytimer i lufta før det havarerte, hadde problemer.

– Angrepsflyene lå høyere

Jon Espen Lien, kommunikasjonssjef i Forsvaret, bekrefter at det ikke var planen at flyet skulle angripes.

– Det har vært angrepsfly lenger opp i luftrommet som har øvd på å få luftherredømme, mens transportflyene gikk mye lavere. Transportflyenes oppdrag har vært å transportere militært personell og utstyr fra Kiruna og tilbake, sier Lien til Aftenposten.no.

Ifølge Lien vet man ikke om det forulykkede flyet drev med taktisk flying da ulykken skjedde, men han mener det ikke nødvendigvis er for å unngå et angrep at flyet kan ha valgt å fly lavt.

Taktisk flyging har som mål å minimere sjansen for å bli oppdaget på radar eller visuelt fra bakken eller lufta.

– Usannsynlig at det fløy taktisk

Agne Widholm er utredningsleder i Statens havarikommisjon i Sverige. Han tror ikke det havarerte Hercules-flyet fløy taktisk da det krasjet.

– Jeg kan si at vi ikke har noen opplysninger om taktisk flyging. Jeg holder det for usannsynlig at det har skjedd, sier Widhom til NRK.

Morten Haga Lunde mener det er for tidlig å si hva som var årsaken til at flyet styrtet, og advarer mot spekulasjoner.

– Jeg kan forstå at alle de som har vært involvert leter etter svar, men vi må ha tålmodighet og avdekke nøyaktig hva som har skjedd før vi tar fram ulike teorier. Det er for tidlig å gi en forklaring. Det jeg kan si er at vi må vente og se hva Havarikommisjonen kan avdekke rundt de faktiske forholdene.

Lunde sier han likevel har forståelse for at mange ønsker svar rundt de tragiske omstendighetene som førte til at fem norske offiserer mistet livet.

– Men dette er altså et krasj som har vært så voldsomt at deler og viktig informasjon har blitt spredt ut over et stort og krevende område.

Har tro på å finne ferdskriver

Letemannskapene forsøker nå å finne flyets ferdskriver, som kan gi viktige opplysninger om hvorfor flyet krasjet.

– Her er det bresprekker, her er det bratte skråninger og her har det gått ras. Viktige opplysninger har antagelig blitt begravd i raset, sier Lunde.

– Har du tro på at man skal finne ferdskriveren og andre viktige instrumenter som kan si noe om årsaken til at flyet styrtet?

– Ja, det håper vi på, og det har vi tro på. Samtidig skal vi innse at det kan ha forsvunnet for oss i ras eller bresprekker, sier Lunde.

AKTUELT NÅ