Ikke siden industrialiseringen skjøt fart på 1930-tallet har det vært så lite syre i atmosfæren som det er i dag.
Det viser målinger av iskappen Grønland som er publisert i tidsskriftet Environmental Science and Technology. Det skriver Niels Bohr Institutet ved Københavns Universitet i en pressemelding.
Forskningsdirektør Kjetil Tørseth ved Norsk institutt for luftforskning (NILU) sier at man langt på vei kan erklære at faren er over når det gjelder sur nedbør.
– Faren er på en måte over fordi vi har skjønt hva dette skyldes og vi har fått på plass et avtaleverk. Det er ingen ting som tyder på at utslippene vil stige igjen fordi man har så god teknologi til å redusere svovelutslipp, sier Tørseth til NRK.
Var største miljøtrussel
Sur nedbør var på 1970- og 80-tallet regnet som den største miljøtrusselen Norge sto overfor.
Minst 13.000 kvadratkilometer norske innsjøer, tilsvarende et areal nesten på størrelse med Hordaland fylke, ble ødelagt av den sure nedbøren.
Fisken forsvant fra mange norske vann og det ble satt i gang omfattende tiltak med kalking for å få ned surhetsnivået og få fisken tilbake.
I tillegg fryktet man at svovelen som regnet ned over Norge ville føre til at norske skoger døde på samme måte som man så i land som Tsjekkoslovakia og Tyskland.
Tall fra NILU viser at situasjonen nå er dramatisk forbedret. Svovelutslippene er redusert med 80–90 prosent. Nå er det opp til naturen å rette opp det menneskene har påført den.
– Det vil ta litt tid før naturen er i balanse igjen fordi det har vært en påkjenning, sier Tørseth.
Gode miljønyheter
Nyheten om den sure nedbøren kommer et par måneder etter at forskere har funnet de første sikre tegnene på at hullet i ozonlaget over Antarktis er i ferd med å tettes.
Tørseth sier at den viktigste lærdommen å trekke av miljøsuksessene er at «noe må gjøres med problemene».
Samtidig sier han at problemene rundt sur nedbør og ozonlaget var enklere å løse enn dagens utfordringer med klimagassutslipp.
– Det har svært relativt enkelt for svoveldioksid og ozon-nedbrytende stoffer. Det er mye vanskeligere med CO₂ der det kreves politisk og personlig vilje for å få til en endring, sier Tørseth.