Et steinkast unna flyplassen i Zürich i Sveits sitter lederen av bransjeorganisasjonen for europeiske luftambulanser, European HEMS & Air Ambulance Commitee (EHAC). Stefan Becker har god oversikt over hva som er status for luftambulansetjenestene og hvor lang tid helikoptrene bruker på å nå ut til en skadede pasienter.
NRK kunne i går fortelle at 166 000 personer bor i områder av Norge som ikke kan nås innen 45 minutter med legehelikopter.
– Dersom du har en brukket arm, så er det helt fint. Hvis vi derimot snakker om en multitraumepasient, så er 45 minutter svært lenge, sier Becker.
Med multi-traume-pasient mener luftambulanselederen pasienter som er hardt skadd, for eksempel med alvorlige hodeskader og blødninger. Slike pasienter bør få den aller mest spesialiserte behandlingen for sine akutte skader etter gitte kriterier.
I Norge er kriteriene slik at de hardest skadde skal sendes rett til et traumesenter som det finnes ett av i hver helseregion: Ullevål i Helse Sør-Øst, Haukeland i Helse Vest, St. Olavs i Helse Midt-Norge og UNN i Tromsø i Helse Nord.
– Det er pasienter som er rammet av en eller flere skader, som i seg selv kan være livstruende. Slike pasienter bør normalt opereres svært raskt, sier Becker og forteller at de ofte mister mye blod.
Mener lange avstander i Norge taler for helikopter
Han mener at landet Norge med sine lange avstander faktisk taler for bruk av helikoptre i helsevesenet.
– Når du har lange avstander, så er helikopter normalt ideelt for transport av pasienter. Fordi man kan frakte pasienter til sykehus innenfor en rimelig tidsgrense. Den tidsgrensen er maks 90 minutter fra ulykken skjer til pasienten er levert til sykehus for endelig behandling, sier Becker.
– Så det du sier er at helikopter kan redde liv?
– Helikopter kan redde liv, dersom systemet er godt laget og mannskapet forsvarlig trent. Systemet må også være laget på en helhetlig måte, sier han.
Sjekk selv:
– Må vurderes som del av hele helsevesenet
Flere andre land i Europa har en annen struktur for helikopterbruk i helsevesenet. For eksempel kan det nevnes at det i Tyskland er en mye tettere basestruktur, der de beregner hvordan de skal dekke landet ved 15 minutters flytid ut fra basene – ikke inkludert tiden det tar før helikopteret letter.
Becker som representerer bransjeorganisasjonen i Europa for dem som driver luftambulansetjenester sier det er viktig med konkrete vurderinger der alle aktørene som kan hjelpe pasienten i helsevesenet er med.
– De fleste land har mål om utrykningstid som er lavere enn 45 minutter. Samtidig har da landene vurdert tjenesten sin, sykehusene sine, akuttberedskapen sin – og tilpasset tidsmålet til tjenesten sin. Så en helhetlig tilnærming er viktig, sier han.
Utvalg ser på akuttberedskapen
Dagens struktur av legehelikoptrene i Norge er i stor grad bygd på resultatet av en offentlig utredning som ble gjort rundt årtusenskiftet.
Et nytt utvalg ble i fjor satt ned for å se på det norske systemet for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus.
– Vi er tverrpolitisk enige om at det skal være trygghet for liv og helse. Det er 15 år siden vi sist hadde en gjennomgang av akuttberedskapen, og det synes jeg er altfor lenge. Derfor har vi nå et akuttutvalg som jobber med akkurat det, sa Kari Kjønås Kjos (Frp) som leder helse- og omsorgskomiteen på Stortinget til NRK i går.
VIDEO: Se intervjuet med Kari Kjønås Kjos (Frp).
Flere har også etter at NRK publiserte sakene om helikopterdekningen trukket fram at løsningen for akutt skadde pasienter er mye mer enn helikopter.
Blant annet reagerer overlege Mads Gilbert i Tromsø på fokuset rundt helikoptre.
– De 500 bilambulansene, med en halv million oppdrag i året, og med helsepersonell med høy kompetanse, pluss lokale legevakter, er bærebjelken i akuttberedskapen. På toppen av dette kommer ambulansefly, helikopter og redningshelikopter som en viktig tilleggsressurs. Men det er ikke disse som avgjør om folk får hjelp der de bor, sier overlege Mads Gilbert ved Universitetssykehuset i Nord-Norge til NRK.
Les mer:
Den europeiske bransjelederen mener også det kan være viktig med en ny gjennomgang av det helhetlige systemet i Norge.
– Dersom systemet er laget for 20 år siden, så er det på høy tid å evaluere systemet på nytt. Da kan man sjekke om det fremdeles opereres med de riktige parameterne, og eventuelt justere på systemet med tanke på befolkningen, sier Stefan Becker.
