– Da jeg først hørte om den hjelpen 22. juli-ofrene skulle få, ble jeg først glad, for jeg tenkte at endelig gjør man noe med fornærmedes rettigheter. Men da jeg etter hvert skjønte at mange av disse endringene kun var for denne gruppen, da ble jeg lei meg. Og så ble jeg sint. Jeg opplever dette som en helt urimelig
forskjellsbehandling, sier Ada Sofie Austegard til NTB. Hun leder Stine Sofies Stiftelse som blant annet jobber for fornærmedes rettigheter.
Austegard forteller at Stiftelsen har fått en rekke henvendelser fra etterlatte etter drepte barn og voldsofre fra andre saker som føler seg krenket og provosert over det de opplever som en sårende forskjellsbehandling.
– Alle unner 22. juli-ofrene all den hjelpen de kan få, det er ikke det det handler om, men de ønsker seg en lik behandling, sier Austegard.
Tilbakevirkende kraft
Regjeringen har gjort flere lovendringer og andre tiltak for å bedre fornærmedes vilkår etter 22. juli.
Blant annet er voldsoffererstatningsbeløpet økt betydelig etter 22. juli, og for første gang gitt tilbakevirkende kraft, men kun ett år tilbake, slik at den ikke skulle fange opp særlig flere enn 22. juli-ofrene.
– Andre etterlatte og voldsofre har aldri tidligere fått nyte godt av slike økninger eller andre forbedringer i loven, med henvisning til at det er et ubrytelig prinsipp i norsk
rettsvesen at en lov ikke kan gis tilbakevirkende kraft, påpeker Austegard.
Hun er også provosert over at de etterlatte etter 22. juli fikk bevilget 100.000 kroner i ekstraordinær gravferdsstøtte i tillegg til Navs gravferdsstøtte på 19.944, uten at ordningen videreføres til fremtidige etterlatte etter drepte.
– Fra Justisdepartementet har vi fått beskjed om at dette var en særordning fordi dette var et angrep på Norge som nasjon. Jeg mener den tenkningen er prinsipielt gal. En stat har et likt ansvar overfor enhver innbygger. Jeg kjenner flere etterlatte
etter drepte som ikke har hatt råd til gravstein på flere år, fordi gravferdsstøtten fra Nav er så lav, sier Austegard.
Får omgjort lån
Kort tid etter 22. juli lempet også Lånekassen på sine regler for hvordan lån kan omgjøres til stipend. Det er foreløpig lagt opp som en midlertidig ordning ut 2013 som gjelder alle. Om den vil videreføres når 22. juli-ofrenes akutte behov ikke lenger er så påtrengende, har ikke Kunnskapsdepartementet gitt noen signaler om.
–Denne nye fleksibiliteten fra Lånekassen skiller seg markant fra hva andre er blitt møtt med før. Søsteren til en jente som ble brutalt drept, hadde eksamen to dager etter drapet og på begravelsesdagen. Likevel nektet Lånekassen å omgjøre deler av lånet hennes til stipend, da hun naturlig nok ikke klarte å fullføre disse eksamenene. Vi kjenner til en rekke lignende eksempler, sier Austegard.
– Urimelig
Austegard sier den klare oppfatningen blant etterlatte og ofre fra andre saker, er at Arbeiderpartiet (Ap) har sørget for sine egne.
– Det provoserer meg. Det skal ikke være slik at man må tilhøre et visst politisk parti før myndighetene velger å fjerne de grensene som alle andre er blitt møtt med, sier Austegard.
Hun får støtte av dr. juris Hanne Sophie Greve, lagmann ved Gulating lagmannsrett og tidligere dommer Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
– Etter mitt skjønn har regjeringen gjort en urimelig forskjellsbehandling. Når man først skal gi en lov tilbakevirkende kraft, så bør man ikke bare gi til 22. juli-ofrene. Det gir et signal om at man ikke gjør en endring fordi man ser at noe er feil, men fordi det ble feil da ens egne ble rammet, sier hun.
Angrep på Norge
Partisekretær i Ap, Raymond Johansen, avviser at endringene ble tatt på bakgrunn av partipolitiske vurderinger.
– Et samlet politisk Norge stilte seg bak endringene i voldsoffererstatningsordningen da disse ble enstemmig vedtatt i Stortinget, skriver han i en e-post til NTB.