«Uhørt», «umusikalsk», «veldig rart» og «urimelig».
Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen og Fremskrittspartiets Gjermund Hagesæter er skjønt enige om at det ikke tar seg godt ut at konsernsjefen i DNB, Rune Bjerke, får en bonus på 2,1 millioner kroner etter at han inviterte kunder, ansatte og aksjonærer til et spleiselag for å møte myndighetenes krav til høyere egenkapital.
På direkte spørsmål svarer begge at DNB-sjefen burde ha takket nei til den økte bonusen styret mente han fortjente.
– Jeg skal ikke gi noen råd til ham, men jeg synes det er ganske umusikalsk og ganske uhørt at man tar imot en så stor bonus og attpåtil øker bonusen. Så jeg synes egentlig at han burde sagt «nei takk», sier Hagesæter.
- Bakgrunn:
Tjener 7,7 millioner kroner
DNBs årsrapport ble lagt fram sist uke, og tallene viser at Bjerkes bonus økte med nesten en halv million kroner sammenlignet med året før. Det gir Bjerke en total godtgjørelse i 2013 på 7,7 millioner kroner.
Se fullstendig oversikt over bonusutbetalinger i bunnen av artikkelen.
I sosiale medier har en rekke politikere og privatpersoner kritisert at det såkalte «spleiselaget» har gitt høyere utbytte til eierne og mer bonus til toppledelsen.
Samtidig tjener bankene store penger på kundenes boliglån.
Pengemarkedsrenten, som er prisen bankene må betale for å låne penger, har falt. Samtidig har utlånsrenten stått stille det siste året. Det betyr at fortjenesten bankene har på lån, altså rentemarginen, har økt kraftig.
I Søndagsavisen på NRK P2 var både Arbeiderpartiets Marthinsen og Fremskrittspartiets Hagesæter skjønt enige om at kundene har grunn til å reagere på DNB-sjefens bonus.
– For folk flest innebærer ordet «spleiselag» at man deler noenlunde likt på regningen, og når man ser lønningene og bonusene de store bankene opererer med, så framstår det som veldig, veldig rart at man melker kundene, sa Marthinsen og viste til at bankene aldri har tjent mer på å låne ut penger.
– Jeg synes det er uhørt og urimelig at man tjener rekordmye på kundene, samtidig som man øker bonusen, når man selv har kalt dette for et spleiselag, istemte Hagesæter.
Vil ikke gripe inn
Men på direkte spørsmål om hva de som finanspolitikere har tenkt å gjøre for å få slutt på «umusikalske», «uhørte», og «urimelig» bonuser, er ikke talen like klar.
– Det er jo slik at dette er et forhold mellom styret og ledelsen i banken. Myndighetene griper nok ikke inn i forhold til det, sier Hagesæter og viser til at Høyre/Frp-regjeringen jobber med en finansmarkedsmelding som skal gjøre det lettere for kundene å bytte bank.
Marthinsen understreker at det er rett og rimelig at kundene må betale noe høyere rente når bankene får strengere krav til egenkapital. Men hun er kritisk til at ledelsen ikke ser ut til å bidra i samme grad.
– Når man selv lanserer ordet spleiselag, så synes jeg man må ta del i dette spleiselaget, sier Marthinsen.
– På hvilken måte?
– At man ikke tar imot en så høy bonus.
På spørsmål om hun som politiker vil kjempe for strengere regler for bonuser i halvstatlige banker, svarer Ap-politikeren at hun forventer at styrene følger opp eierskapsmeldingen.
Avviser populisme
Men Bjerkes bonus for 2013 holder seg godt innenfor føringene fra staten om at bonusen ikke skal være høyere enn halvparten av fastlønnen. Til det sier Marthinsen:
– Bonusen er to millioner kroner fordi man gikk med et så vanvittig overskudd i fjor, og det overskuddet fikk man fordi banken var nødt til å krever mer penger av deg og meg som lånekunder for å oppkapitalisere. Det er en spesiell situasjon, og da synes jeg det er umusikalsk å ta ut en så høy bonus.
– Er du også litt populistisk her?
– Nei, jeg synes det er Rune Bjerke som har vært populistisk i språkbruken sin når han lanserer dette som et spleiselag overfor sine kunder, svarer Marthinsen.
Også Fremskrittspartiets Gjermund Hagesæter avviser at hans kritikk av Bjerkes bonus skyldes populisme all den tid har ikke har noen forslag til hvordan systemet kan endres.
– Nei, jeg synes ikke det er populistisk i det hele tatt. Det er Rune Bjerke som har sagt det skal være et spleiselag, og når kun kundene skal bidra, forstår jeg at mange reagerer. Det gjør jeg også, sier Frp-politikeren til NRK.
Hegnar: Rakrygget å beholde bonusen
Men investor og redaktør Trygve Hegnar mener politikerne bommer i sin kritikk.
Han viser til at politikernes krav til høyere egenkapital i bankene har bidratt til at storbankene har sagt opp ansatte, kuttet ned på antall filialer, økt renten og betalt ut mindre i overskudd til eierne enn de ellers ville gjort.
Resultatet er at bankene går med større overskudd, og ifølge Hegnar er det helt naturlig at sjefene belønnes med større bonuser når bankene tjener mer penger.
– I Norge ville folk tenkt at det var helt strålende om banken sa at sjefen ikke får bonus selv om det er tidenes største overskudd. Og hvis banksjefen sa at han bare ville tatt én krone i bonus, ville folk tenkt at han var en fenomenal flott fyr, sier Hegnar.
Ifølge Hegnar er det derfor «rakrygget» av Bjerke å beholde den bonusen de som styrer banken mener han har gjort seg fortjent til.
Hegnar viser også at til Bjerkes spleiselag handlet om eierne, kundene og de ansatte, og at ledelsen aldri har vært nevnt i den sammenhengen.
– Politikerne har skapt kravet til større buffer for dårlige tider, og så har man kommet skjevt ut når man skal bestemme hvem som skal betale for kalaset, sier Hegnar.
DNB sier til NRK søndag at konsernsjefens vilkår er styrets ansvar, og referer til at næringsministeren har bekreftet at Bjerkes avtale er i tråd med statens retningslinjer.