Marit (49) ble sjuk etter uforsvarlig hjelp på Drammen sykehus - får ikke erstatning

Påsken 2016 er Marit Røraas Andersen på hytta på Gaustablikk med mannen og deres fire barn. Hun føler seg ikke bra, og blir ikke med familien i bakken.

Plutselig får hun ekstreme smerter i magen. Det gjør så vondt at hun kaster opp, og føler hun blir kvalt, men hun klarer å få ringt mannen.

– Jeg sa han måtte kjøre meg rett på legevakta, det var ikke tid til å få ambulanse opp på fjellet, forteller hun.

Mistet 3,5 liter blod

Fra legevakta på Rjukan blir hun sendt videre til nærmeste sykehus, Notodden. Der oppdager legene at hun har svangerskap utenfor livmor, uten at Marit visste at hun var gravid.

Fordi Notodden sykehus ikke kan operere henne, blir hun sendt til Drammen sykehus. I ambulansen på veien får hun blodoverføring.

Men på sykehuset er legene travelt opptatt med en tvillingfødsel.

Hun blir derfor liggende på en vanlig sengepost. I over tre timer venter hun på en livsnødvendig operasjon med store indre blødninger og mister 3,5 liter blod. Sjøl husker hun bare at hun har så sterke smerter at hun var sikker på å dø.

– Jeg husker jeg tenkte at jeg ikke klarte smertene mer og at nå var det slutt, forteller hun.

Sykehuset brøt loven

Både Helsetilsynet og Statsforvalteren har fastslått at hun ble utsatt for uforsvarlig helsehjelp, og at Drammen sykehus brøt loven.

De fastslår at både målinger og observasjoner sviktet, og at Drammen sykehus også brøt plikten til å føre journal.

Sykehuset har nå beklaget til Andersen, og innførte nye rutiner etter hendelsen.

I 2017, året etter det dramatiske sykehusoppholdet, fikk Andersen konstatert posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Siden er hun blitt 70 prosent ufør. Hun søkte derfor erstatning hos NPE - Norsk pasientskadeerstatning. Da hun fikk avslag på saken sin der, klaget hun til Pasientskadenemnda.

– Jeg er hundre prosent overbevist om at hadde Drammen sykehus gjort jobben sin, så hadde jeg ikke blitt så syk som jeg ble i dag. Det er jeg helt sikker på.

Avslag på erstatning

Pasientskadenemnda har brukt fire år på å behandle klagen. Først i mars i år fikk hun svar: det ble avslag.

– Nemnda har konkludert med at det er svikt i siste del av oppfølgning rett før operasjonen, fordi det ikke ble dokumentert om hun fikk tilsyn, men fastslått at det ikke finnes årsakssammenheng mellom svikten og diagnosen Marit Røraas Andersen fikk etterpå, sier direktør Rose-Marie Christensen i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Det er et krav om at det må foreligge årsakssammenheng for å få erstatning.

Det kan ikke den 48 år gamle Kongsberg-kvinnen forstå.

– Dette er ikke rettferdig og henger ikke på greip. Drammen sykehus innrømmer jo at det som skjedde med meg i 2016 ikke var forsvarlig, sier Andersen.

Mange får avslag

Marit Røraas Andersens sak er bare en av de om lag 6000 årlige sakene som blir meldt inn i Norsk pasientskadeerstatning, NPE.

Av disse får cirka 2000 helt eller delvis medhold, og i fjor ble det utbetalt 1,1 milliarder kroner til pasienter i erstatning, ifølge Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Men av disse er det også rundt 2000 saker som får avslag, og som klager sin sak til Pasientskadenemnda. Hele 90 prosent opplever å ikke få medhold i erstatningskravet her heller.

Marits avslag kom først etter fire år.

– Hvorfor tok det fire år å behandle hennes sak?

– Det er altså veldig beklagelig at det har tatt fire år. Vi har flytta fra Oslo til Bergen, og vi jobber med å få ned restansen. De eldste sakene blir behandlet først. Vi har laget en plan og tilsatt en rekke saksbehandlere, som tilsier at vi skal komme ned i 12 måneders behandlingstid på sikt.

– Hvorfor får om lag 90 prosent avslag i Pasientskadenemnda?

– Det ligger i sakens natur at flere får avslag hos oss, .siden vi er et klageorgan og det er førsteinstansens avslagssaker som havner hos oss, svarer Christiansen.

«Å få pasientskadeerstatning er vanskeligere enn å vinne i Lotto»

Påstanden kommer fra advokat Janne Larsen. Det er mange år siden hun gikk fra å være jurist hos Norsk Pasientskade Erstatning (NPE) og Pasientskadenemnda, til å bli en advokat som har spesialisert seg på pasienter som mener seg feilbehandla og skadd i helsetjenesten.

Larsen sier at halvparten av de sakene hun har tatt til retten for pasienter som har fått avslag i Pasientskadenemnda, har fått medhold i retten.

– Men det har skrudd seg mer og mer til. Pasientene føler avmakt, de føler maktarroganse og det er blitt verre og verre å gå i retten, mener advokat Larsen hos Advokatfirmaet Ronander & co.

– Jeg har opplevd mange ganger i retten at statens advokater sier at pasienten lyver. Og de sier at pasienten ikke husker riktig fordi det er så lenge siden. Mens årsaken til at det er gått mange år, er den lange saksbehandlingstida hos pasientskadenemnda, sier Janne Larsen.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten sier at de ikke kjenner seg igjen i dette.

– Frifinnelsesprosenten har de siste årene vært rundt 70 prosent. Dette tolker vi til at reglene blir praktisert riktig i forvaltningen.

Tar kampen videre

Advokat Janne Larsen vil nå bistå Marit Røraas Andersens med å ta saken til retten.

– Fordi jeg mener vedtaket som er fatta, er feil. De har erkjent svikt. Men så har de lett etter andre årsaker til diagnosen hun har fått etterpå. Det er det ingen grunn til når årsaken er klar, forklarer advokaten.

For Andersen er det åpenbart å kjempe videre.

– Det er sikkert mange som lurer på hvorfor jeg ikke bare kan la denne saken ligge å gå videre. Men det strider helt imot min mening om hva som er rettferdig. Nei, jeg nekter å gi meg.