73 søkte asyl for seksuell legning i fjor

– Det at Uganda har vedtatt en lov som forfølger homofile, betyr at Norge i sterkere grad, sammen med det internasjonale samfunn, må ta vare på disse menneskene, sier Kjell Ingolf Ropstad som sitter i Justiskomiteen for Kristelig Folkeparti.

Tross gjentatte advarsler fra det internasjonale samfunnet signerte Ugandas president mandag en lov som gjør at homofile i landet risikerer å bli dømt til fengsel på livstid. Samme dag ble det kjent at Norge holder tilbake 50 millioner kroner i bistand til Uganda som følge av den menneskefiendtlige loven.

• Les også: Vi gir over 4 mrd. til land som forbyr homofili
  
• Les også: Vil gjennomgå hele bistandssamarbeidet med Uganda

Regjeringen og støttepartiene KrF og Venstre er nå i sluttfasen av krevende forhandlinger der Norges nye asyl- og innvandringspolitikk skal utmeisles.

Del av asylforhandlingene

Ett av punktene som danner grunnlaget for forhandlingene er formuleringer i samarbeidsavtalen om at «praktiseringen av beskyttelse basert på religion eller tilhørighet til sosial gruppe (seksuell legning) utredes og sammenliknes med UNCHRs retningslinjer og EUs statusdirektiv».

Ropstad mener situasjonen i Uganda viser hvor viktig det er at lovverket utformes slik at de som forfølges får den beskyttelsen de trenger.

– Slik at de i stedet for å bli forfulgt og i verste fall drept i eget land, kan få muligheten for opphold, for eksempel i Norge, sier han til NRK.no.

Uganda er langt fra det eneste landet i Afrika som har lover som fører til diskriminering og forfølgelse av homofile.

I midten av januar kom nyheten om at Nigerias president Goodluck Jonathan har signert en lov som forbyr homofile forsamlinger og alle tegn på hengivenhet og kjærlighet mellom to mennesker av det samme kjønn.

Kraftig økning i homofile asylsøkere

Ifølge Amnesty International har totalt 38 afrikanske land lover som diskriminerer homofile.

Tall fra UDI viser at minst 73 personer oppga seksuell legning som asylgrunnlag i fjor. 30 av dem fikk opphold.

Oversikten fra UDI, som kan være noe mangelfull fordi den er hentet ut manuelt, viser en kraftig økning sammenlignet med tidligere år.

I 2012 søkte 23 personer asyl på bakgrunn av seksuell legning. 15 av dem fikk opphold. I 2011 fikk bare tre av de 28 som søkte asyl på det kriteriet opphold, mens seks forfulgte homofile fikk innvilget sine asylsøknader i 2010.

Homofile i Uganda og Nigeria har blitt forfulgt og trakassert lenge før de omstridte lovene ble undertegnet, og UDI opplyser at de fleste som nå søker asyl på bakgrunn av seksuell legning kommer fra nettopp disse to landene.

For å få opphold må asylsøkeren overbevise myndighetene om at han eller hun er homofil. Det må også være sannsynlig at søkeren blir forfulgt dersom vedkommende sendes hjem.

– Situasjonen i Uganda har vært vanskelige i lang tid. Ugandere som vi har lagt til grunn at er homofile, de har fått beskyttelse i Norge de siste årene, sier Tone Loge Tveter, fungerende avdelingsdirektør i asylavdelingen i UDI.

– Hvordan går dere frem når en asylsøker ønsker opphold på bakgrunn av legning?

– Det er en utfordrende oppgave. Vi har intervjuere som har fått spesialopplæring om forholdene for de homofile i Uganda. De har også spesialopplæring i intervjuteknikk, sier Tveter.

Frp-topp: – Kan få flere asylsøkere

Justispolitisk talsperson for Frp, Jan Arild Ellingsen, tror Norges avgjørelse om å holde tilbake bistand fra Uganda kan føre til at det kommer flere asylsøkere fra landet.

Han peker på at bistandskuttet sender et tydelig signal om at Norge fordømmer diskrimineringen av homofile.

– Folk i Uganda er ikke mindre smarte enn andre. Og når de ser at det åpnes en dør i et av verdens rikeste land til å søke asyl ved å bruke en mulig påstand om seksuell legning, så vil de kunne komme til å utnytte den muligheten. Det er naivt å ikke ta høyde for det, sier han til NRK.

Ellingsen understreker at han støtter regjeringens beslutning om å holde tilbake bistanden, men han advarer samtidig mot å gi asylsøkere som sier de forfølges på grunn av sin legning det han kaller en «kollektiv adgang til riket».

– Jeg forutsetter at de får en individuell behandling, og at det er en form for dokumentasjonskrav. Det skal ikke være slik at man bare kan komme hit og påstå at man er homofil. Selv om vi er kjent for å være naive, så trenger vi ikke være det, sier han.

Frp-politikeren sier han tar det for gitt at situasjonen i Uganda er med i de pågående forhandlingene om norsk asyl- og innvandringspolitikk.

– Hvis man ikke gjør det, så blir jo dette et nytt problem som dukker opp rett etter at avtalen er ferdigforhandlet, og da vil jo de fire partene se rimelig rare ut i ettertid.

Ropstad i KrF er imidlertid klar på at en eventuell økning i antall asylsøkere fra Uganda er en «billig pris å betale for å stå opp for menneskerettighetene».

– Jeg mener at både konvertitter og mennesker som lever med en legning som gjør at de er i sterk fare for å bli forfulgt eller drept i eget hjemland, skal kunne få opphold i Norge, sier KrF-politikeren.

UDI avviser ikke at utviklingen i Uganda og Norges fordømmelse kan føre til en økt tilstrømming av asylsøkere, men sier det er vanskelig å si nå hva som vil skje i fremtiden.