Sju av ti Utøya-overlevende har slitt psykisk etter 22. juli

Det viser en ny studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

– Hverdagen blir jo annerledes i den forstand at man blir fortere redd for ting, man kan få angstanfall eller rett og slett bare være deprimert. Da blir det vanskelig å gjøre ting, sier Kristoffer Nyborg.

• Les rapporten om Utøya-studien her.

– Hele dagen preges

Han kom levende fra Utøya i fjor. Men året som har gått, har vært svært tøft. For tiden er 26 år gamle Kristoffer, som jobber som kommunikasjonsmedarbeider i AUF, deltidssykmeldt.

– Noen dager føles det som om jeg rett og slett står opp på feil bein. Hele dagen er preget av at ting er vanskelig, gjerne kombinert med mareritt og dårlig søvn, sier han.

Han er ikke alene. Sju av ti av dem som kom hjem fra Utøya, sier i en ny studie at de har vært plaget av ett eller flere symptomer på depresjon eller angst i året som har gått.

Nesten halvparten av de spurte sier de har symptomer på posttraumatisk stresslidelse.

Også foreldre har slitt med tunge perioder etter massakren på Utøya. Over 40 prosent av foreldrene forteller at de er mye plaget av ett eller flere symptomer på deprasjon eller angst, viser studien.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

AUF-lederen: Dramatiske tall

AUF-leder Eskil Pedersen sier til NRK at han selv har slitt psykisk etter Utøya-terroren, og mener at tallet på hvor mange som sliter, er dramatisk.

– Men det er kanskje ikke så overraskende tall, for terroren 22. juli er noe av det mest dramatiske vi har opplevd i Norge, og som mennesker kan være gjennom, sier Pedersen.

• Les også: Eskil Pedersen: – Jeg hater Breivik

AUF-lederen mener det først og fremst er profesjonelle aktører som må hjelpe Utøya-ungdommene med traumene.

– Vi har vært opptatt av å si veldig tydelig at det er det offentlige hjelpeapparatet, helsevesenet, kriseteamene og psykologene, som har ansvaret for oppfølgingen av ungdommene som bærer på disse opplevelsene. Det kan fort bli litt ensomt å bære på disse opplevelsene når den offentlige debatten og resten av landet på en helt forståelig måte går videre, sier Pedersen.

– Men jeg er veldig glad for at et stort flertall av de overlevende svarer at de har funnet mye trøst i AUF også, ved å jobbe videre med de tingene de tror på politisk, og selvfølgelig ved å snakke med og bearbeide følelsene sammen med alle de andre som overlevde, sier Pedersen.

• Les også: Slik skal AUF gjenreise Utøya
• Les også: Frykter «nye Utøya» kan forverre sorgen for de etterlatte

Halvparten sliter med hverdagslige gjøremål

I studien sier nesten halvparten av ungdommene som var på Utøya, at de synes det er veldig vanskelig selv å utføre hverdagslige gjøremål.

Kristoffer Nyborg går i dag til psykolog én gang i uken, men også samholdet med andre AUF-ere har vært viktig for ham.

Han tror dessuten at alderen hans tross alt har gjort det siste året litt enklere å komme gjennom.

– Jeg er nå 26 år og er antakeligvis litt mer rustet til å gå gjennom dramatiske ting enn det mange av de yngre fra Utøya er. Man kan jo bare forestille seg hvordan det er å vokse opp med sånne inntrykk. Det blir en del av ungdomstiden for mange av dem, det som skal være den beste tiden du skal gå gjennom.

• Les også: – For oss er Utøya kjærlighet

Vansker på skolen

Over tre firedeler av de Utøya-overlevende som er med i undersøkelsen, var studenter eller skoleelever.

Rundt 70 prosent av dem forteller at de har slitt på skolen etter terrorangrepet, og at skoleprestasjonene har endret seg til det verre.