Hopp til innhold

Brøt «tvangsekteskap» med Ålesund i 1977 – kan bli gift igjen

For 40 år siden kjempet Sula fram en skilsmisse fra Ålesund. Nå er Ålesund på frierferd på ny. I morgen blir det klart om sulamittene lar seg sjarmere.

Montasje med Olav Øren og faksimile fra VG (1976)

«Hipp hurra, Sula blir egen kommune!», skrev VG i 1976. Olav Øren (81) var en av forkjemperne for at det skulle skje. I folkeavstemningen torsdag vil han stemme mot en ny sammenslåing med Ålesund.

Foto: Trude Bakke / NRK/Faksimile VG

De kommende fem dagene skal over 50 kommunestyrer be folket om sammenslåingsråd gjennom folkeavstemninger. Torsdag står Sunnmøre for tur, der innbyggerne i 13 kommuner får sjansen til å avgi sin stemme.

– Mange års kamp var kronet med seier

I sju av dem skal velgerne ta stilling til om de ønsker å bli en del av en storkommune med Ålesund, eller ikke.

– Personlig er jeg ikke så begeistra for det, sier Olav Øren fra Sula.

Han har stått i den kampen før. På 1970-tallet var han blant dem som jobbet for at Sula skulle bli en egen kommune. Høsten 1976 omtalte VG saken slik:

Nå er det ikke sunnmøringers, og heller ikke sulamitters vis å slå hæla i taket og stimulere gledesutbrudd med sprudlende humørskapere på flaske for den del. Men da Stortinget i sommer gav klarsignal for at Sula kunne utskilles som egen kommune fra 1. januar 1977, strøk flaggene til topps. Begeistringen til øybefolkningen var, og er, til å ta og føle på. Mange års kamp var kronet med seier.

VG, 18.09.76

Da daværende Borgund kommune ble en del av Ålesund i 1968, murret innbyggerne på Sula. De fryktet at Sula ville ende opp som en ignorert utkant i den nye storkommunen.

De næret frykt for at mens man i de sentrale deler av kommunen spiste seg store og fete, ville det bare falle smuler på Sula.

VG, 18.09.76

Etter iherdig jobbing vant sulamittene fram. Fra 1. januar 1977 oppsto Sula som egen kommune.

Klart minne

Nå kjenner mange av Sula-innbyggerne på den samme frykten som rådet på slutten av 1960-tallet. Kommunestyret har sammen med Ålesund og åtte andre kommuner skrevet en intensjonsavtale om en ny storkommune på Sunnmøre.

Ålesund i forgrunn, Sula kommune over fjorden

BY OG LAND: I forgrunnen ligger Ålesund, og over fjorden ligger øykommunen Sula med nærmere 9000 innbyggere. Torsdag skal innbyggerne i Sula stemme over sammenslåing med storbyen.

Foto: Trude Bakke / NRK

Olav Øren tror Sula har lite å vinne på en slik sammenslåing. Han husker godt hva som skjedde sist.

– Vi betalte inn 14,5 prosent av investeringene til Ålesund kommune, og fikk 4,2 prosent tilbake til oss av skattekronene. Det er veldig lite, sier han og ramser opp eksempler på ting han mener er blitt bedre etter at øyfolket fikk styre seg selv.

– Vann, kloakk, skoler, veier og idrettshus. Vi bygde kirke og idrettshall på ett og samme budsjett, blant annet. Jeg tror ikke vi hadde klart å få til så mye dersom vi hadde stått sammen med Ålesund, sier han.

I likhet med de andre store byene i Møre og Romsdal, som Molde og Kristiansund, ivrer Ålesund for en stor kommune som kan bli et kraftsenter i regionen.

Appellerer til ungdommen

Men erfaringene fra «supermandag» 25. april, med avstemninger i 23 kommuner, tyder på at småkommunene kvier seg for å slå seg sammen med de store.

  • På forhånd var det inngått to store intensjonsavtaler med henholdsvis Molde og Kristiansund som tyngdepunkt: Molde, Eide. Rauma, Fræna, Gjemnes, Midsund, Aukra, og Nesset på Romsdalshalvøya, og Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Gjemnes, Aura og Halsa på Nordmøre.
  • Verken Molde eller Kristiansund hadde folkeavstemninger, men innbyggerundersøkelser viste klart flertall for sammenslåing.
  • I folkeavstemningen avviste de omliggende kommunene invitten.
  • De fleste småkommunene hadde ett eller flere alternativer i tillegg til storkommunen på stemmeseddelen. I ingen av småkommunene fikk storkommunealternativet størst oppslutning i folkeavstemningen.

Ap-ordføreren i Ålesund, Eva Vinje Aurdal, håper sunnmøringene velger annerledes.

– Vi behøver en sterk regionkommune for å stå mot de utfordringene vi har i dag, og da tenker jeg på sentralisering, og på de problemene vi allerede merker knyttet til å få kompetanse hit. Vi må få ungdommene til å flytte tilbake, ikke minst kvinnene, sier hun til NRK.

AKTUELT NÅ