50 år siden Oscar Torp døde

Oscar Torp er arbeidergutten fra Skjeberg i Østfold som ble statsminister, hadde fire andre regjeringsposter før det, ble stortingspresident og ordfører i Oslo, og ikke minst, han var partiformann i Arbeiderpartiet i 22 år fra 1923 til 1945.

l.mai er det 50 år siden Oscar Torp døde. Han hadde tidligere, før han ble statsminister i 1951, hatt et tilfelle av hjerneblødning. 1. Mai 1958 skulle han holde fire taler på Vestlandet, men etter anbefaling av legen valgte han å holde seg hjemme.

Han dro likevel inn til Oslo sentrum for å se 1.mai-toget før han dro hjem igjen. Da ble han på nytt rammet av hjerneblødning. Han døde om kvelden på Rikshospitalet. Da beskjeden kom om at Oscar Torp var død, ble de fleste kveldsarrangementer avlyst eller lagt om.

Glad og optimistisk

Oscar Torp er beskrevet som en av de store organisasjonsbyggere i Arbeiderpartiet. Historiker Hans Olav Lahlum, som har skrevet biografien om Oscar Torp, beskriver ham som en glad og optimistisk person.

Som politiker ble han kanskje overoptimistisk. Torps blir beskrevet som sentral i oppbyggingen av Arbeiderpartiet fra 1920 årene og framover mot et pragmatisk sosialdemokrati. Arbeiderpartiet utviklet seg fra et klasseparti til et parti med en mer helhetlig nasjonal politikk.

Overtok for Gerhardsen

Oscar Torp kom så avgjort i skyggen av både Martin Tranmæl og Einar Gerhardsen. Oscar Torp var statsminister fra 1951 til 1955, mellom to Gerhardsen-regjeringer. Da Gerhardsen overtok igjen i 1955, var Oscar Torp, ifølge Lahlum, skuffet over at han ikke hadde fått den støtten av apparatet rundt ham som han hadde forventet for å kunne gjøre en best mulig jobb, og han innså kanskje ikke selv at han var svekket helsemessig.

Torp ble overrasket da Gerhardsen ba ham overta som statsminister, tvilte først, men sa ja. Det gjorde han først etter å ha uttalt at Gerhardsen burde fortsette, men Gerhardsen hadde gitt uttrykk for at han var sliten og ønsket avløsning.

Fattige kår

Oscar Torp kom fra forholdsvis fattige kår. Han ble født i 1893 og hadde sju søsken. Faren døde tidlig og moren fikk aleneansvar for barneflokken. Oscar måtte tidlig ut i arbeidslivet. I løpet av få år fikk han store oppgaver i partiet, først lokalt, før han så på landsmøtet i 1923 som 29 åring ble valgt som partiformann. Den posisjonen holdt han helt til 1945.

Hans Olav Lahlum beskriver Oscar Torp som venstreradikal i unge år, etter hvert blir han verdiliberal. Han beskrives som en dyktig teamleder, flink til å oppfatte stemningen blant folk og forstå deres problemer og behov. Hans store mål var et mer rettferdig og solidarisk samfunn. Hans Olav Lahlum framhever Oscar Torp som en kjær partiformann, ikke folkekjær som Einar Gerhardsen og ikke beundret for sin intellektuelle utrustning som Trygve Bratteli. Lahlum hevder at Torp på mange måter var forut for sin tid, en politiker som la et grunnlag Gerhardsen senere arbeidet videre på.

Praktisk politiker

Oscar Torp ble sosialminister under Johan Nygaardsvold da alderstrygd og arbeidsledighetstrygd ble innført. Han var finansminister da krigen brøt ut i 1940 og sto ansvarlig for å redde Norges Banks gullbeholdning ut av landet.

Torp var en tid også forsvarsminister. Etter krigen ble han fornyings- og gjenreisningsminister, før han ble parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets gruppe på Stortinget. Han er blitt beskrevet som en foregangsmann innen gjenreisnings- og sosialpolitikken.

Oscar Torp beskrives som en praktisk politiker mer enn som en sterk ideolog. Men han søkte også makt. Han trekkes gjerne fram som spesielt viktig da Norge valgte det vestlige samarbeidet og Natomedlemskap. I denne utviklingen sto han ikke minst sammen med Haakon Lie og Jens Christian Hauge.

Medmenneskelig

De siste årene av sin levetid var Oscar Torp stortingspresident. Det var han også da han døde 1. Mai 1958. I 1976 ble det avduket en bauta av Oscar Torp. Da var Odvar Nordli statsminister og Odvar Nordli talte varmt om sin partikollega ved denne anledningen. Nordli framhevet Oscar Torps medmenneskelige egenskaper.

Selv om Oscar Torp har kommet i skyggen av Einar Gerhardsen, blir han husket som en svært betydningsfull politiker for partiet og for landet. En politiker som kanskje har fått ufortjent liten oppmerksomhet.