461 personer sporløst borte

– Heldigvis klarer vi etter hvert å gjøre rede for hva som har skjedd i godt over 90 prosent av sakene. Men enkelte saker forblir et mysterium i flere år, sier Anders Oksvoll.

Han er leder for savnetgruppa i Oslo politidistrikt, som utelukkende jobber med etterlysninger av savnede personer.

I hovedstaden får de årlig inn rundt 600 saker. Av disse er det rundt 10 saker som ikke blir løst.

– Det er leit å vite at det er mange saker vi aldri finner svar på. Hovedoppgaven vår er jo å gi de som er hjemme et svar, sier Oksvoll.

Politiet tar jevnlig fram saksmappene fra tidligere uløste saker for å gå gjennom dem på nytt, i håp om at de endelig kan få et gjennombrudd.

– Vi prøver å se etter hva vi kan ha glemt, og om det er noe vi kan sjekke en gang til, men det blir stadig færre slike spor for hver gang vi blar gjennom bunken, sier Oksvoll.

Vanskelig å vite

En av utfordringene til politiet er at de ofte har svært få opplysninger å gå etter når de får den første henvendelsen.

– Det er ofte veldig vanskelig å vite om det ligger en kriminell handling bak, eller om forsvinningen har en triviell årsak. Noen ganger viser det seg at den savnede bare har havnet på et fuktig nachspiel etter en tur på byen, eller har dratt på en spontan ferietur til Thailand, sier politioverbetjent Ole Eikrem i savnetgruppa i Oslo.

Føler ekstra ansvar

Når politiet mottar en savnetmelding begynner de ofte med å samle inn informasjon fra teleoperatører og banker for å kartlegge bevegelser.

I tillegg oppsøker de og avhører folk i nettverket til den savnede.

– Vi føler jo et ekstra ansvar overfor de pårørende, og vi ønsker jo å kunne gi dem et svar på hvorfor deres familiemedlem har blitt borte. Men det kan av og til være utfordrende at pårørende har litt urealistiske forventininger til hvor raskt politiet kan finne svar, sier Eikrem.

Han tror mange har blitt farget av det de ser på TV.

– Serier som CSI er nok ubevisst og bevisst med på å farge folks forventninger til hvor fort vi kan finne ut av ting. I virkeligheten tar det dessverre ofte lenger tid å hente ut opplysninger enn folk tror, sier Eikrem.

Tunge telefoner

Politiet holder tett kontakt med de pårørende under etterforskningen, og ofte blir de godt kjent med hverandre.

Derfor kan det være ekstra tungt de gangene etterforskerne må gi beskjed om at den savnede er funnet død.

– Heldigvis gjelder dette langt i fra alle sakene. Motpolen er jo de gangene man kan ringe til de som sitter hjemme i den dypeste fortvilelse og gi dem beskjeden at «Hei, nå har vi kontakt med den som du savner». Å høre lettelsen i andre enden av telefonen, det er en fin dag på jobb, sier Anders Oksvoll.