Det viser tall som NRK har hentet inn.
Mange er lite glad for situasjonen.
- For det første har det noe med hvordan elever opplever det å bli/ikke bli satset på, når det står pavlijonger der, sier hovedverneombud for Oslo-skolene, Knut Myhrer.
Hovedverneombud for Oslo-skolen, Knut Myhre, er ikke alene i landet over å sukke over midlertidige slitne skolebygg.
Foto: Øyvind Nyborg / NRK- Men når man er i knapphetsstrid i forhold til skolearealer, så er pavlijongene en god avlastning.
Der synes jeg vi ligger langt på etterskudd, i forhold til å løse det problemet, sier hovedverneombudet.
Malingen borte - spikerne oppe
Det som ser ut som en brakkerigg på en skole i Oslo skulle bare stå i to år. Nå er det gått seks.
- Her ser man vedlikeholdssituasjonen. Over 90 prosent av den malingen eller den beisen som har befunnet seg på disse gelenderne, er nå borte. Spikerne begynner å poppe opp, som gjør at du kan skjære deg hvis du holder i gelenderet når du nedover, sier Myhrer.
Knut Myhrer viser fram ett av mange slitte brakkerekkverk.
Foto: Øyvind Nyborg / NRKByggene er synlige eksempler på det skrikende behovet for vedlikehold og nybygg i norsk skole.
Ifølge Kommunenes interesseorganisasjon, KS, trengs det 40 milliarder kroner for å komme ajour landet rundt.
Må betale rentene sjøl
Direktør Bjørn Gudbjørgsrud i KS mener det er synd staten ikke lenger er med på å betale rentene på lån til skoleformål, såkalt rentekompensasjon.
- Vi har sett at kommunenes etterspørsel etter penger fra den ordningen, var stor. Jeg tror at når den ble borte, kan det medføre at vi får en bremsing i aktiviteten på det området, sier Gudbjørgsrud.
- Sånn sett mister vi en stimulans som vi tidligere hadde, mener Kis-direktøren.
Vil ikke love
Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa kan ikke love en pengepott nå.
- Regjeringen har satset på en økning i de frie inntektene. Det har også KS fokusert på. Det betyr at vedlikeholdet faktisk har økt mellom 30-40 prosent de to siste årene, sier hun.
- Men det er ikke tvil om at rentekompensasjonsordningen var populær, sier Kleppa.
Som ikke helt vil stenge døren for løsningen.
- Den kan bli et tema for statsbudsjettet for 2009, sier hun.
Hovedproblemet er at det ikke bygges de permanente løsningene som skulle gi tilhørigheten.
