Hopp til innhold

40.000 unge faller helt utenfor samfunnet

Forskerne skulle finne ut om stadig flere unge «naver», men oppdaget at 40.000 unge mennesker står helt på siden av samfunnet. Ikke jobber de, ikke studerer de og de får heller ikke støtte fra Nav.

40.000 unge i Norge står helt på side av samfunnet.

– Målet mitt er å spare opp penger så jeg kan åpne min egen restaurant eller gatekjøkken, sier Khan Assad (21).

21 år gamle Khan Assad kom fra Afghanistan til Norge for fem år siden.

– Det er vanskelig for dem som kommer til Norge, uten å ha gått på skole i hjemlandet. Da jeg kom hit, så kunne jeg ikke engang skrive navnet mitt, forteller Khan Assad på norsk.

Han klarte ikke å holde tritt med skoleundervisningen på grunn av språkvansker, og sluttet på videregående skole. I dag tilhører Assad en stor gruppe unge voksne som står helt på sidelinjen av arbeidssamfunnet.

I alderen 18 til 30 år finnes det 40.000 som Assad. Unge som verken studerer, får hjelp fra Nav eller som har registrert inntekt. De overlever enten ved å få penger hjemmefra eller via svart arbeid eller annen kriminalitet.

– Målet mitt er å spare opp penger og nok erfaring, så jeg kan åpne min egen restaurant eller gatekjøkken, sier Assad.

Ingen registrert inntekt

Anne-Kari Bratten

Anne-Kari Bratten mener arbeidslivet trenger de unge som har falt under radaren.

Foto: NRK

FAFO-forskere har kartlagt omfanget av unge som faller utenfor og finne ut hvem som holder liv i dem. Fagbegrepet som omtales i rapporten, er NEET, og står for Not in Employment, Education or Training.

– Vi vet egentlig svært lite om hvem de er. Det kan være alt fra dagdrivere til backpackere, kunstnerspirer som har flyttet hjem til foreldrene, eller folk som sliter med fysiske eller psykiske utfordringer, sier FAFO-forsker Anne Hege Strand, prosjektleder for rapporten «Unge mottakere av helserelatert ytelser».

– De har ikke registrert noe egen inntekt. Det kan være familien, foreldre eller ektefeller som forsørger dem, men det kan også være at disse forsørger seg gjennom svart arbeid eller annen form for kriminalitet, sier Strand.

Fra 2000 til 2010 har antall unge NEET ligget på mellom 90.000 og 120.000. De norske forskerne ble forbløffet over å finne at «over en tredel av unge som ikke er i utdanning eller arbeid, heller ikke mottar en offentlig form for forsørgelse». Det er altså snakk om 40.000 unge mennesker.

– Vi ble overrasket over at tallet var så høyt. I Norge har vi snakket mye om at mange har gått inn døra hos Nav. Disse menneskene befinner seg ikke hos Nav, for de har ikke noen trygd og heller ikke noe arbeid. De har aldri gått inn Nav-døra, sier Strand.

– Selv etter tre år er en ganske høy andel fremdeles i denne kategorien, sier Strand, som er bekymret for dem som ikke kommer seg ut av NEET-gruppen.

Overrasket over antallet

Administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter, Anne-Kari Bratten, er også overrasket over at så mange unge har falt utenfor.

– Disse 40.000 representerer potensiell arbeidskraft som Norge har behov for, sier Bratten.

– Hvorfor trenger vi denne gruppen i arbeidslivet?

– I 1950 var det sju arbeidstakere bak hver pensjonist i Norge. I 2060 blir det bare 1,7 arbeidstakere bak hver pensjonist. Det forutsetter at alle som er i arbeid må jobb heltid, folk må begynne å jobbe mye tidligere enn det de gjør i dag og jobbe mye lenger enn 62 år.

– Vi har ikke råd til å gamble på at vi kanskje eller kanskje ikke får tak i denne arbeidsgruppen. Dette er 40 000 personer som arbeidsmarkedet virkelig kommer til å trenge når eldrebølgen skyller over landet som en slags evigvarende tsunami, sier Bratten.

– Vi trenger disse for å få hjula til å gå rundt

Statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet Kristian Dahlberg Hauge (Frp) sier til NRK at det er en utfordring dersom denne gruppa står utenfor samfunnet i

Kristian Dahlberg Hauge

– Det handler om at alle har et talent, som de må å få vise fram i arbeidslivet, men det handler også om at det skal være mindre risiko for arbeidsgiver å ansette grupper som i dag i altfor stor grad er henvist til utenforskap, sier statssekretær Kristian Dahlberg Hauge (Frp).

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

så lang tid at de etter hvert kan bli avhengig av offentlige trygdeytelser.

– Jeg tror ikke det er noen løsning at Nav går på hjemmebesøk for å spørre hvem er du, og hva skal til? Jeg tror heller at vi må ha gode tiltak som stimulerer til deltakelse i arbeidslivet, for vi kommer til å trenge denne arbeidskraften skal vi få hjulene til å gå rundt i velferdsstaten Norge, sier Hauge.

Han viser til regjeringens tiltakspakke som nylig ble lagt frem, der de blant annet ønsker å gjøre det lettere for arbeidsgivere å ansette midlertidig. Tiltakspakka inneholder også mer penger til tilrettelegging og arbeidstrening.

– Dette er enkle ordninger som skal stimulere arbeidsgivere til å ta sjansen på mennesker som enten har hull i CV-en eller som på en eller annen måte har stått utenfor i mange år, og da må vi bygge ned den terskelen som altfor lenge har holdt mange utenfor arbeidslivet.

– Det handler om at alle har et talent, som de må få vise fram i arbeidslivet, men det handler også om at det skal være mindre risiko for arbeidsgiver å ansette grupper som i dag i altfor stor grad er henvist til utenforskap, sier Hauge.


AKTUELT NÅ