Hvis Riksmekleren ikke lykkes i forsettet om å få partene i offentlig sektor enige før meklingsfristen går ut, står godt over 28.000 lærere, politifolk, helse- og omsorgsarbeidere, tollere og parkeringsvakter klare til å legge ned arbeidet.
Det kommer i så fall til å lamme deler av offentlig sektor.
Lønn og omsorgspermisjon
Onsdag morgen, et halvt døgn for meklingsfristen går ut, står partene fortsatt langt fra hverandre. For de ansatte har blant annet krevd rundt fire prosent i lønnsvekst og inntil 10 dager betalt permisjon dersom man må ta seg av syke foreldre.
Samtidig vil utdanningsgruppene i både stat og kommune ha mer enn de andre.
– Det viktigste for Unio er at utdanning og kompetanse må lønne seg mer i offentlig sektor enn det har gjort tidligere, sier Unio-leder Anders Folkestad.
- Les også:
- Les også:
Her er noen av kravene fra arbeidstakerne:
- Høyskolegruppene som for eksempel lærere, jurister, barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og teknologer vil ha høyere lønnstillegg enn andre grupper.
- Lektorene krever 50.000 kroner mer i lønn.
- Ti dager fri med lønn til omsorg for nære pårørende og enda flere fridager for de eldste arbeidstakerne.
- Mindre bruk av innleie og utleie av midlertidig ansatte og flere heltidsstillinger.
- Vern av fritid ved at arbeid som hovedregel skal utføres på dagtid og på hverdager. Arbeid utover dette skal kompenseres.
- Finansiering av etter- og videreutdanningsreformen.
Det tar ikke motet fra Riksmekler Kari Gjesteby.
Riksmekleren: – Det blir ingen streik
Hun er helt klar på hva hennes jobb nummer én er:
– Jeg tar alltid utgangspunkt i at det blir en løsning. Så får det bli som det blir utover dagen, men det er den retningen jeg jobber. Ingen streik, men jeg venter meg en spennende dag med mange nye innspill.
Hvis lønnsoppgjøret for arbeidstakerne her i landet blir slik regjeringen tror, på 3,75 prosent, blir det et samlet lønnstillegg på rundt 45 milliarder kroner.
– Nå har de sjansen
Sjeføkonom i analyseselskapet Pöyry, Roger Bjørnstad, sier til NRK at det er pengene og størrelsen på den totale rammen som er mest sentralt for arbeidstakerorganisasjonene i årets lønnsoppgjør.
Han sier at det kun er nå i tariffoppgjørene at de offentlig ansatte har muligheten til å få hele den lønnsveksten som privat sektor får.
– I offentlig sektor får arbeidstakerne lønnsopprykk først og fremst gjennom tariffavtalene. Men i privat sektor kan mer enn 50 prosent av lønnsveksten komme utenfor tariffavtalene. Det er nå de offentlige ansatte har muligheten til å få hele den lønnsveksten som privat sektor får. De får kanskje bare 10–20 prosent av lønnsveksten sin utenfor tariffoppgjørene, sier Bjørnstad.
(Artikkelen fortsetter)
Sjeføkonom Roger Bjørnstad i analyseselskapet Pöyry mener at regjeringens anslage for lønnsvekst systematisk er lavere enn hva den blir reellt.
Foto: Johan B. Sættem– Regjeringen valgte i revidert nasjonalbudsjett å justere ned årets lønnsvekst fra 4 til 3,75 prosent, noe som irriterte de ansatte. Var dette et forhandlingsutspill?
– Lønnsanslagene som gjøres av regjeringen i statsbudsjettet stiller seg i et underlig lys. I utgangspunktet skal de være den beste gjetningen på hva lønnsveksten blir, men når de systematisk har vært mye lavere enn hva den faktisk har blitt, så har det bredt seg en oppfatning om at dette er et forhandlingsutspill. Det er litt problematisk at man sier at dette er en beste gjetning, og så bommer man systematisk, sier Bjørnstad.
Han mener at kravet om inntil 10 dager betalt permisjon dersom man må ta seg av syke foreldre berører flere utviklingstrekk i samfunnet vårt.
– At vi blir flere eldre blir viktig for hvordan vi organiserer omsorgen. Mange må nok belage seg på å gjøre mer omsorg i hjemmet. Dette kommer da i konflikt med målet om å stå lengre i arbeidslivet. Det er økonomisk ugunstig å gå ut av arbeidslivet før tiden, og behovet for å stelle sine eldre og fortsatt stå i arbeidslivet blir nok mer og mer sentralt fremover, sier han.
