Ett år etter 22. juli: Gir 277 millioner mindre til beredskap

Da 22. juli-kommisjonen i august la frem sin knusende kritikk av norsk beredskap før og under terrorangrepene i fjor, fikk regjeringen og nødetatene med en liste over 31 konkrete forbedringspunkter. Flere av disse krever investeringer og ekstra penger, noe også beredskapsminister Grete Faremo la vekt på i sin redegjørelse for Stortinget kort tid etterpå.

– Det er naturlig at enkelte av anbefalingene følges opp i budsjettproposisjoner for neste og kommende år, sa hun.

• LES OGSÅ: Her er årets budsjettlekkasjer

En gjennomgang NRK.no har gjort av forbedringspunktene som krever investeringer, viser at det settes av penger til flere av disse. Likevel får redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap 7,9 prosent mindre hvis man sammenlikner saldert budsjett for 2012 og forslaget til 2013-budsjett.

Det tilsvarer 277 millioner kroner, en nedgang fra 3526,9 til 3249,9 millioner kroner.

– Beredskapen ikke bedre enn før 22. juli

Regjeringen forklarer dette med at utbyggingstiden for nødnettet er forlenget, og at det dermed har blitt en betydelig nedgang i utgiftene fra i fjor.

– Vi har foreslått, og fått tilslutning for å forlenge investeringsperioden for nødnettet, for å sikre både installasjonen og at organisasjonen er beredt på å ta i mot. Det er et stort prosjekt. Derfor vil bevilgningene bli mindre neste år, sier Grete Faremo til NRK.

Oppsosjonen er derimot ikke imponert over beredskapsbudsjettet.

– Min konklusjon er at sikkerhet og beredskapsnivået i Norge vil være helt likedan i 2013 som før 22. juli i fjor, sier lederen av justiskomiteen på Stortinget, Frps Per Sandberg.

Han hevder mesteparten av pengene går til byråkrater og seminarer om holdninger.

– Det eser ut i byråkrati. Administrasjonen i Justis- og beredskapsdepartementet øker med over 20 prosent, for at de skal lære seg å samordne seg. Det er sikkert slik de skal følge opp Gjørv-kommisjonen, sier han til NRK.no.

KrF-leder og tidligere leder av den særskilte 22. juli-komiteen på Stortinget, Knut Arild Hareide, forventet at sikkerhet og beredskap var et av hovedsatsingsområdene, men mener det ikke er slik nå.

– Jeg er nok overrasket over at de ikke har prioritert sikkerhet og beredskap sterkere, sier han til NRK.no.

– Det er noen ting som er bra, både det som gjelder beredskapssenter og helikopter, og noen ressurser tilføres også på ledersiden av politet. Men jeg hadde ventet at helheten hadde vært enda bedre, legger han til.

Aps justispolitiske talsmann Jan Bøhler mener regjeringen følger opp de viktigste anbefalingene fra Gjørv-kommisjonen. Han påpeker at det settes av penger både til ledelseskurs i politiet og øvinger i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

– Jeg er fornøyd med at dette budsjettet er en sterk oppfølging av Gjørv-kommisjonen, sier han til NRK.no

Leder av Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, ser flere lyspunkter i budsjettet, men mener det er langt igjen til man er i mål.

• TILLITSVALGTE SLÅR ALARM: – Politiberedskapen har ikke blitt bedre etter Gjørv-rapporten

– Det aller viktigste er at de erkjenner at vi trenger flere politifolk i Norge, og her fortjener de ros, selv om det er langt igjen, sier han.

Misfornøyd er han først og fremst med den mye omdiskuterte IKT-satsingen – til tross for at det bevilges penger.

Slik møtes kritikken

– Det er spesielt IKT, som er virkelig den store akilleshælen i politiet, slik Gjørv-kommisjonen var veldig tydelig på at det må tas tak i, sier han.

Av de 31 forbedringspunktene, krever følgende investeringer. Slik er de fulgt opp i budsjettet.

• Øvelser:

Kommisjonen: Ved eventuelle fremtidige angrep og alvorlige trusler må planverk benyttes på alle nivåer. Bruk av planverk må øves jevnlig, både nasjonalt og lokalt. Realistiske redningsaksjoner og håndtering av evakuerte og pårørende bør inngå i øvelsene.
Statsbudsjettet: Regjeringen foreslår å styrke Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) med 45 millioner kroner. Dette vil innebære en styrking av arbeidet med øvelser, planverk, analyse og tilsyn.

• Samband og utstyr:

Kommisjonen: Det må etableres gradert samband og rutiner for rask informasjonsflyt til, fra og mellom departementene og deres underliggende etater, også under kriser. (...) Den enkelte patrulje må få tilgang til teknologi for skriftlig og visuell informasjonsdeling og opplæring i systemer som gir dem større evne til å løse sine oppgaver, opptre koordinert og utveksle informasjon mellom alle nivåer i politiet.
Statsbudsjettet: Utbyggingstiden for nødnett er forlenget og bevilgningsbehovet i 2013 er derfor betydelig lavere enn det som var lagt til grunn i Saldert budsjett 2012.

– Nødnettet er nå litt på vent. Bare for noen år siden sa regjeringa til Stortinget at nå er nødnettet kvalitetssikret – det er bare å få det ut. Men nå er det tydelig at de er i tvil. Er det slik at det er faglige grunnen for å vente, så må vi lytte til det, før vi kan si om det er galt eller riktig, sier Krfs Knut Arild Hareide.

• Økt bemanning, herunder spesielt på kveld/helg:

Kommisjonen: Den operative virksomheten må forsterkes. Tydelige krav til responstid, responskvalitet og samsvar mellom oppgaver og bemanning må etableres.
Statsbudsjettet: Regjeringen foreslår 150 mill. kroner til økt bemanning i politiet, gjennom ansettelser av nyutdannede tjenestemenn. Tiltaket innebærer om lag 70 nye årsverk i Oslo politidistrikt og inntil 280 nye årsverk i politi- og lensmannsetaten for øvrig.

Aps Jan Bøhler mener at budsjettet slik legges til rette for både nye stillinger og at pensjonerte politifolk erstattes. Frps Per Sandberg mener dette kun åpner for at rundt 200 av de 720 som uteksamineres fra Politihøgskolen neste vår får jobb.

– Det er utrolig å få til den tolkninga. De skriver jo selv i budsjettet at den bevilgninga på 120 millioner for nye stillinger neste år, kanskje kan tilsvare 280 stillinger. Når det kommer ut 720, er det et ganske enkelt regnestykke som avslører misforholdet, sier Sandberg.

– Forfallet blir rundt 200 (som går av med pensjon, journ. anm.), ja ok, så erstatter vi dem. Men det er jo ikke snakk om en reell økning, legger han til.

Det ligger foreløpig ikke inne penger til endrede turnuser, slik at politiet i større grad kan innrette seg på de tidspunktene kriminaliteten statistisk sett er hyppigst – kveldstid i helgene. Det er etter det NRK.no erfarer først og fremst fordi partene må forhandle frem et resultat nærmere jul, og regjeringen vil ikke påvirke lønnsforhandlingene med et anslag. Det kan bli aktuelt igjen i revidert nasjonalbudsjett.

• IKT-satsing:

Kommisjonen: Politidirektoratet må raskt utarbeide en klar, helhetlig IKT-strategi for politiet for å muliggjøre samhandling på operativt og taktisk nivå, og for å kunne analysere, styre, og utvikle etaten strategisk. Det må settes av midler til en rask og effektiv implementering.
Statsbudsjettet: Ny IKT-infrastruktur skal etter planen være ferdig innført i politidistriktene i 2013. Regjeringen foreslår 20 millioner kroner til arbeidet med å fornye politiets IKT-systemer. Regjeringen har valgt en konseptstrategi for nye straffesakssystemer i politiet som innebærer en omfattende fornying av politiets IKT-systemer. Det foreslås 30 millioner kroner til dette arbeidet i 2013. Pengene går hovedsakelig til straffesakssystemer, og ikke direkte til annen IKT- opprustning, som er sårt tiltrengt.

Regjeringen vil oppgradere hovedredningssentralen med et nytt nødvarslingssystem som benytter satellitter for å fange opp nødsignaler.

• Operasjonssentraler:

Kommisjonen: Operasjonssentralene må være utrustet og bemannet til å fylle sin viktige rolle. Enhetlige løsninger for effektiv varsling mellom distrikter og rask varsling og mobilisering av egne mannskaper må etableres.
Statsbudsjettet: Dette er ikke utdypet.

• Beredskapssenter på Alna:

Kommisjonen: Planene om et senter for politiets nasjonale beredskapsressurser bør gjennomføres.
Statsbudsjettet: Senteret er vedtatt, og har en total kostnadsramme på én milliard kroner. Regjeringen foreslår 10 mill. kroner i prosjekteringsmidler til senteret.

– At det ikke er satt av mer penger til beredskapssenteret på Alna, tror jeg ikke er problematisk. Dette ligger mange år frem i tid, kommenterer politimester i Oslo, Hans Sverre Sjøvold.

• Politihelikopter:

Kommisjonen: Det må etableres en robust politihelikoptertjeneste i Oslo politidistrikt, og det må etableres samarbeidsordninger som sikrer politiet transportkapasitet i andre deler av landet. Politihelikopterets kapasitet og rolle i skarpe situasjoner må avklares.
Statsbudsjettet: Regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner til oppgradering og vedlikehold av utstyr i politihelikopteret. Det foreslås også 8 mill. kroner til å utvide helikopterberedskapen på Rygge til også å omfatte håndhevelsesbistand til politiet, og 45,2 mill. kroner i netto økning av inntekter i Forsvaret mot tilsvarende økning av utgifter.

Nye redningshelikoptre skal ifølge regjeringens statsbudsjett kunne leveres som planlagt i perioden 2016-2020, med kontraktsinngåelse i 2013. Summen ikke er spesifisert i statsbudsjettet på grunn av forhandlingssituasjonen. Det foreslås også at bevilgningen til vedlikehold av dagens redningshelikoptre økes med 300 mill. kroner.

• Politiets sikkerhetstjeneste

Kommisjonen: PST må raskt få på plass en IKT-strategi som kan sikre effektiv informasjonsbearbeidelse og informasjonsdeling internt i organisasjonen.
Statsbudsjettet: Regjeringen foreslår også at bevilgningen til Politiets sikkerhetstjeneste økes med 30 mill. kroner til bemanning, drift og investeringer.

• Kultur og ledelse

Kommisjonen: 22. juli-kommisjonen konkluderte med at svikten 22. juli i stor grad handlet om dårlig ledelse, kultur og kommunikasjon.
Statsbudsjettet: Regjeringen foreslår å bruke 40 millioner kroner for å styrke den sentrale kriseledelsen i Justisdepartementet. Regjeringen vil også bruke 25,5 millioner kroner på et endringsprogram i Politidirektoratet, for å forsterke kompetanse og gjennomføringskraft.

– Bruker utsettelse for å styrke

Det gis også 20 millioner kroner til et forskningsprogram innenfor samfunnssikkerhet og beredskap, i regi av Norges Forskningsråd.

• LES OGSÅ: Politiets prioriteringer er endret etter 22. juli

Det foreslås å dessuten å bevilge til sammen 681 millioner kroner til leie og sikring av lokaler for departementene og Statsministerens kontor, samt til sikringstiltak i regjeringskvartalet. I tillegg foreslås det å øke bevilgningen til Departementenes servicesenter med 85 mill. kroner til blant annet vakthold og andre sikringstiltak.

Det faktum at regjeringen bruker utsettelsen av nødnettet som begrunnelse for at det gis 277 millioner mindre til nødnett i år, provoserer Per Sandberg. Han mener det dreier seg om ren omplassering av penger.

– Man bruker utsettelsen av nødnettet, for å styrke andre områder. Og da blir det interessant å se hva som skjer når man skal på sporet igjen med nødnettet.

– Ja, at de bruker pengene som skulle vært brukt på nødnettet på andre ting?

– Bruker deler av det på andre ting, sånn som at DSB får 60 millioner til økt øving. Så blir det interessant å se, når nødnettet eventuelt skal bygges ut igjen, om man fortsatt finner midler til øving, eller om de blir dratt tilbake, sier han.

Regjeringskilder sier overfor NRK at budsjettet er en pedagogisk øvelse, der man ønsker å trå varsomt frem med bevilgningene. Det fremheves at Gjørv-kommisjonen mente en kulturendring er noe av det mest essensielle som etterlyses – og at dette ikke først og fremst krever pengeflom, men andre virkemidler.

I tillegg krever flere av tiltakene bevilgninger over flere år, noe som letter trykket på årets budsjett betydelig.

• LES OGSÅ: Flertallet av departementene bryter Faremos sikkerhetsfrister

– Kan ikke utrede i årevis

Mandag forrige uke startet tidligere politimester i Asker og Bærum, Torodd Veiding, som programdirektør for det omfattende endringsprogrammet som skal gjennomføres i politiet. Endringsprogrammet skal ta for seg strategi og ledelse, kommunikasjon og samhandling, teknologi, kapasitet, bemanning og ressurser og kompetanse, øving og læring.

• LES OGSÅ: Politiet vil ha «folkeavstemning»

Totalt er det snakk om over 200 enkelttiltak som skal være med på å gjenopprette tilliten.

Overfor Aftenposten understrekte han før helgen viktigheten av rask handling når man nå har så mye konkret å jobbe ut ifra.

– Det klart at vi ikke kan utrede i årevis. Ett av ankepunktene til Gjørv-kommisjonen var jo nettopp at det utredes og utredes og ikke tas noen beslutninger. Vi må levere ganske raskt. Jeg har som klar ambisjon at en del vurderinger og forslag til tiltak må foreligge innen neste sommer, sa han.