Det skyldtes striden om EF – som EU het den gang.
Borten-regjeringen hadde gått i oppløsning mens forhandlingene i Brussel pågikk. Det ble en Ap-regjering ledet av Trygve Bratteli som fullførte dem.
Et dypt splittet folk forkastet forhandlingsresultat ved en folkeavstemning i september 1972.
Bratteli hadde motvillig latt seg presse av sitt eget parti og på forhånd klargjort at han ville gå ved et nei-flertall. Han ”stilte kabinettspørsmål til folket”.
Regjeringsmakten ble overlevert til sentrumspartiene, som alle hadde vært nei-partier og Kristelig Folkeparti-lederen Lars Korvalds regjering fikk oppgaven med å forhandle fram en handelsavtale med EF.
Valget ble et stort nederlag og nær en katastrofe for Ap. Partiet tapte 12 mandater. Den andre store taperen ble Venstre som var blitt delt i to under landsmøtet året før.
Venstres tap til tross, sentrumsregjeringen påplusset Høyre var likevel kun et mandat unna å kunne danne en utvidet flertallsregjering.
Seierherren var en nyskapning. SF hadde gått sammen med NKP og EF-motstandere fra Arbeiderpartiet og dannet Solialistisk Valgallianse. SV fikk 16 representanter.
Valgets store overraskelse var Anders Langes skattenekterparti som fikk valgt inn 4 menn. Lange var en fargerik person som skilte segt ut fra politikere flest ved sitt kraftige språk og ved å drikke eggelikør under TV-debattene. Hans politiske stunt fikk betydning ved at det ble grunnlaget for Fremskrittspartiet.
Dannet regjering: Trygve Bratteli (Ap)
Dannet regjering II: Odvar Nordli (Ap)
