Politiets sikkerhetstjeneste mener etterretningsvirksomheten mot Norge i dag er høyere enn under Den kalde krigen. Det kommer fram av PSTs årsmelding.
Her for å påvirke, rekruttere og sabotere
Av offiserene som befinner seg i Norge, er mange her på lovlig vis og de fungerer som bindeledd mellom Norge og hjemlandene i arbeidet med å forebygge blant annet terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen.
– De fleste vi har her driver lovlig etterretningsvirksomhet, mens vi er bekymret for den ulovlige virksomheten, forteller PST-sjef Janne Kristiansen.
For andre er i landet på falskt grunnlag og utgir seg for å være noe annet enn det de er. Oppgaven er å forlede, innsamle, påvirke, rekruttere, undergrave og i verste fall sabotere til fordel for en annen stat, på Norges bekostning.
– Såvidt vi vet så er det 19 land som har agenter i Norge i dag, sier Kristiansen.
Andre mer åpen om hvilke land
PST vil ikke si hvilke land som driver med ulovlig etterretningsvirksomhet i Norge.
Sikkerhetstjenesten i Tyskland (Bundesamt für Verfassungsschutz) BfV er langt mer åpen om dette. I en årsrapport for 2008 står det at Russland, Kina, Nord-Korea, Iran, Libya, Sudan og Syria driver etterretningsvirksomhet i landet.
PST-sjefen sier det er en politisk beslutning ikke å gå ut med navn på land her og hun vil ikke kommentere om det er grunn til å tro at det er store forskjeller i etteretningsaktiviteten i Norge og Tyskland.
Les:
Trusselen høy gjennom hele 2009
I 2009 ble etterretningstrusselen vurdert som høy gjennom hele året. I tillegg ble norske interesser og aktører utenfor landegrensene utsatt for etterretningsvirksomhet.
Ifølge er det først og fremst norske naturressurser, teknologi, politikk, økonomi, militære interesser og enkeltpersoner som har søkt beskyttelse som gjør Norge interessant for andre lands etterretningstjenester.
Mange ønsker seg norsk informasjon om olje og gass, forskning og utvikling.
- Les også:
- Les mer:
– Det er selvfølgelig en bekymring for oss, fordi vi har myndighetspersoner som kan bli påvirket. Vi har mye sensitiv teknologi, oljevirksomhet, militære installasjoner, og ikke minst så er det nordområdene som bekymrer oss, forteller Kristiansen.
Opererer under falsk identitet
Oppgavene til etterretningsoffiserene er først og fremst å få tilgang til informasjon, teknologi eller produkter som ikke er tilgjengelig og som andre land vanligvis ikke vil ha tilgang til.
– De opererer ofte under falskt navn, under en annen identitet, ofte fra et annet land enn det de kommer fra. Men de opererer også som vanlige ambassadeansatte, sier Kristiansen.
I tillegg til å innhente informasjon kan de bruke posisjonene sine til å påvirke leverandører og enkeltpersoner i offentlige og private beslutningsprosesser.
– Hva utgir de seg for å være?
– Det er ikke uvanlig at man utgir seg for å være handelsattaché, eller journalister og lignende. Det er noe vi vet og har visst i lang tid.
– Hva gjør dere om dere oppdager det?
– Det er mye vi kan gjøre, men i ytterste konsekvens kan vedkommende bli bedt om å forlate landet, eller så kan man få advarsler. Men dette er det UD som styrer. Vi gir informasjon til UD og råd til dem i den forbindelse.
– Andre fokus i dag
Som et resultat kan norske bedrifters konkurranseevne svekkes, eller Norges politiske handlefrihet undergraves. Konsekvensen av spionasjen kan, ifølge PST, påføre Norge stor økonomisk og politisk skade.
– Det har de siste årene vært en utvikling, og det finnes et større antall agenter i Norge i dag enn det var under Den kalde krigen, også de med ulovlig etterretningsvirksomhet forteller Kristiansen.
Men hun påpeker at det er fokus på andre ting enn på den tiden.
– Da var det mer politisk virksomhet og myndighetspersoner det dreide seg om, også militære opplysninger. Nå er det mye mer på industri, næringsliv, olje, sensitiv teknologi, nordområdene og lignende.
Utfording
PST mener dette vil fortsette å representere utfordringer i årene som kommer.
– Hva ønsker de å oppnå?
– De ønsker å være i forkant av de avgjørelser som eventuelt skal tas av myndighetspersoner eller personer innenfor industri- eller oljesektor. Det er folk som ønsker å vite noe om våre militære installasjoner og hvordan vi tenker vårt forsvar.
– Dette kan igjen gjøre oss mer sårbare i våre forhandlinger med andre land i forbindelse med at de får kunnskap om vår teknologi som kan svekke vårt næringsliv og vår konkurranseevne. De kan få tak i informasjon om vår militære strategi som de ikke bør vite og som kan svekke oss militært, forteller PST-sjefen.
Hun ønsker ikke å si noe om omfanget eller skadevirkningene av dette så langt, men legger til:
– Dersom informasjon som ikke bør tilflyte et annet land og som er til skade for Norge i forbindelse med avgjørelser som tas, så er det klart at det har en virkning på Norge og på norsk demokrati.
