Da det kommunale selvstyret ble innført i 1837, var det et ledd i den norske uavhengighetsprosessen.
Overføring av makt til lokalsamfunnene var en måte å bryte dominansen fra de ledende klasser - og ikke minst herunder utenlandsk innflytelse.
Formannskapslovene av 1837 inneholdt endel regler om de styrende organer i kommunene og hvordan de skulle velges.
Opprinnelig var det snakk om to forsamlinger, formannskap og representantskap.
De som hadde stemmerett i hver enkelt kommune valgte medlemmene av de to forsamlingene.
Bare menn hadde stemmerett.
Valgperioden var fire år, men halvparten av medlemmene skulle skiftes ut hvert annet år, og nye medlemmer velges.
Valgene ble holdt til forskjellig tid på året i byene og landdistriktene.
Hvert fjerde år
I 1896 ble det bestemt at hele kommunestyret skulle velges samtidig, og det skulle holdes valg hvert tredje år.
Fra da av skulle formannskapets medlemmer velges av og blant medlemmene av bystyret og herredsstyret.
Fortsatt var det forskjellig valgdag for byene og landdistriktene.
Nå ble det også åpnet adgang for forholdstallsvalg.
Viktige årstall
I 1910 ble det innført alminnelig kommunal stemmerett for kvinner.
I 1921 ble det vedtatt nye kommunestyrelover for by- og landkommunene. De avløste formannskapslovene av 1837. Valgreglene ble tatt inn i de nye lovene.
I 1925 ble det så vedtatt en lov om kommunestyrevalg. Med en del endringer gjaldt denne loven fram til 1985.
I 1932 ble det bestemt at kommunestyrevalgene skulle avholdes på en og samme dag over hele landet.
I 1939 ble valgperioden endret fra tre til fire år.
I 1967 ble stemmerettsalderen senket til 20 år, mens den i 1978 ble senket til 18 år, slik den er nå.
Opp gjennom årene har reglene om kumulering (tilleggsstemmer), stryking og slengere ( føre opp kandidater fra en annen liste) blitt justert en rekke ganger. Senest foran årets valg er det gjort endringer i disse bestemmelsene.
Utenlandske borgere
I 1978 ble det bestemt at nordiske statsborgere som har bodd fast i Norge i minst tre år skal få stemmerett ved lokalvalg. I 1983 ble denne adgangen utvidet til å gjelde alle utenlandske statsborgere som har bodd fast i Norge i minst tre år.
I 2003 vedtok Stortinget en rekke endringer i valgloven som blant annet gir velgerne større innflytelse på personvalget både ved kommunevalget og fylkestingsvalget.
Det ble også innført forbud mot å stryke kandidater.
SV og Venstre har talt for at det skulle gjøres forsøk med 16 års aldersgrense ved lokalvalgene, men har ikke fått flertall i Stortinget.
Mindre selvstyre
Det kommunale selvstyret innebærer at kommunene gjennom rett til skattlegging har råderett over lokale saker - innenfor de grensene som er fastsatt av statlige myndigheter.
Etter at unionen med Sverige ble oppløst i 1905 - og Norge ble helt uavhengig - ble imidlertid flere og flere oppgaver overtatt av regionale eller statlige organer.
Spesielt sterk ble utviklingen etter den annen verdenskrig,
Også de kommunale oppgaver ble i større grad bestemt og finansiert utenfor kommunen.
Reformer
Det er foretatt flere reformer av det kommunale selvstyret.
I 1980-årene ble det innført et nytt inntektssystem, som hadde som en av sine oppgaver å gi kommunene større innflytelse over sine egne midler.
I 1990-årene ble det kommunale selvstyre utfordret av at kommunene er innbyrdes ulike, og at flere oppgaver er foreslått overtatt av fylkeskommune eller stat.
Lokale folkeavstemninger
Et kommunestyre står fritt til å avholde en rådgivende folkeavstemning i et hvilket som helst spørsmål.
Kommunestyret må selv ta stilling til om det skal anse seg bundet av resultatet av folkeavstemningen eller ikke.
Et kommunestyre kan imidlertid ikke fraskrive seg plikten til å treffe beslutning.
Spørsmål om kommunesammenslutninger har vist seg å være et populært emne å ta opp i en folkeavstemning.
