15.000 master og kraftlinjer i veien for luftfarten

Den svenske havarikommisjonen har hatt en gjennomgang av høye master, vindmøller eller annet som kan være en fare for luftfarten, skriver SVT.

Resultatet var nedslående, av 2300 hindre over 100 meter, var hvert tredje, minst 750, enten feilplassert på kartene som flygere bruker for å unngå kollidere eller de fantes ikke på kartene i det hele tatt.

Lufthindre er særlig en fare for dem som flyr lavt, som luftambulanse, politi, forsvaret og redningshelikoptre.

I Norge føres dataene over lufthindre i Nasjonalt register over luftfartshindre, som danner grunnlaget for de kartene som flygere.

– Luftfartstilsynet har ikke noen grunn til å tro at vi er i samme situasjon i Norge. Vi har en hinderdatabase som har vært i drift i mange år og der luftfartshinder helt fra 15 meter og oppover blir registrert, sier avdelingsdirektør for Flyplass og Flysikring hos Luftfartstilsynet, Wenche Olsen, til NRK.

To omkom på Sollihøgda

Den verste ulykken de siste årene med lufthindre var da et ambulansehelikopter styrtet på Sollihøgda i Hole 14. januar 2014. To personer mistet livet og en ble alvorlig skadet da helikopteret traff en kraftlinje før det styrtet i bakken.

I Statens havarikommisjons rapport om hendelsen ble det pekt på mangler i kartleggingen av hvor det finnes hinder i luften som kan skape farlige situasjoner for luftambulanse.

Havarikommisjonen så på kartdataene og fant feil som kan føre til farlige situasjoner.

– Vi fant at de hindrene som eksisterer ikke er tegnet inn på kart og at det også finnes hindre på kartet som ikke finnes i terrenget, sier avdelingsdirektør Kåre Halvorsen i Statens havarikommisjon for transport til NRK.

• Les rapporten om helikopterulykken ved Sollihøgda

Flere punkter i rapporten går direkte på at lufthindere – i dette tilfellet et kraftspenn – var dårlig eller mangelfullt merket:

• Kraftspennet som helikopteret traff var ikke fysisk merket og var usedvanlig vanskelig å oppdage fra luften.
• Dagens database over luftfartshindre (NRL) er både mangelfull og teknisk sett lite tilpasset GPS-baserte varslingssystemer.
• Det var flere ledninger/spenn i landingsområdet enn det som var avmerket på det digitale kartet.
• Kraftspennet som helikopteret traff var ikke angitt med høydeangivelse på det digitale kartet.

Etter ulykken sendte Havarikommisjonen en sikkerhetstilråding til Samferdselsdepartementet for å kikke nærmere på og jobbe med en kartlegging av de luftfartshindre som er i Norge

Skal rapportere inn selv

Også Flygesjef Erik Normann i Norsk Luftambulanse sier til NRK at de langt fra er fornøyd med kartbasen.

Han sier til NRK at de har veldig moderne elektroniske kartsystemer, men at det hjelper lite dersom hindrene ikke ligger der kartet sier, eller de ikke er rapportert inn overhodet.

– Det er selvfølgelig mye som gjenstår. Vi hadde jo ønsket at vi kunne si at vi var hundre prosent på plass. Vi er ikke der, men vi kommer dit. sier Luftfartstilsynets Wenche Olsen.