De 15 beste rådene mot «mordersneglene»

Norske hageentusiaster har stått på i årevis. Millioner av kroner er brukt, og dugnader og nattlige drapstokt er organisert. Noen blaff av håp kjennes når noen forteller om bedring i år. Kanskje i Vestfold, hvor en kommune har satset ALT?

– Nei, vi er ikke kvitt dem, sier Lise Hansen, som jobber på Servicetorget i Re kommune i Vestfold.

Hansen ler litt oppgitt, for kommunen er den i Norge som har satset mest og hardest på å bekjempe de forhatte brunskogsneglene.

• Gir sneglegift til folket

Fanget 63 000 snegler

Innbyggerne kan komme på Servicetorget og hente gratis sneglegift i tre runder i sommer.

For to år siden startet Vestfold-kommunen et treårig prosjekt som involverer hagelag og velforeninger, utdeling av gratis sneglegift (Nemaslug), og 200 kr i betaling per kilo for innsamlede snegler.

Første året måtte 63 000 snegler bøte med livet. I august i år er siste utdeling, og deretter skal det evalueres. 26 hagelag og velforeninger har vært med på dugnaden, med ordfører Thorvald Hillestad i spissen.

Brunskogsneglen finnes nå i over halvparten av landets kommuner. Den er funnet i alle landets fylker, unntatt Finnmark. Den gjør stor skade i hager, og der det dyrkes grønnsaker og jordbær.

«Kannibalmetoden»

På nett og på hagesentrene fins det mange råd og sneglegift å få kjøpt, men resultatene varierer.

Rapporter om stedvis bedring, slås i hjel av fortellinger om hager så overfylt av snegler at eierne ikke orker sitte ute. Problemet synes endeløst.

Torstein Mo i Molde som for fem år siden sto fram som forkjemper for «kannibal-metoden», måtte til slutt innse at han ikke fikk hagen sin i Elnesvågen helt sneglefri.

– Selv om jeg utryddet dem hos meg, så kom det stadig påfyll utenfra, sukker han. Nå har han flyttet til Konnerud ved Drammen, og der har han en tilnærmet sneglefri hage.

Kun tre snegler er knepet i hagen i år. Men det krever iherdig arbeid, sier han og takker mannen som solgte ham huset for iherdig innsats.

– Jeg har fortsatt tro på «Nemaslug», men en enslig hageeier kan ikke løse problemet. Det må et fellesskap til, sier han.

• Kjersti plukket 1098 snegler på en time

Gift og klype

Gartner Liv Brandrud og butikkmedarbeider Randi Myrvang på Skajem hagesenter på Vinderen i Oslo viser fram smekkfulle hyller med gode gamle travere som «Ferramol» og det nyere «SmartBayt», som begge inneholder virkestoffet jernfosfat. Midlene har vært på markedet i flere år, og de er ikke blitt overflødige ennå, noe som vel sier sitt.

Det er ikke kommet inn noen nye midler i år, men Myrvang viser fram en snedig snegleplukker, som både plukker opp, skjærer i to og putter den parterte sneglen i plastpose.

– Det beste er å kombinere sneglegift med plukking. De fleste syns jo det er noen ufyselige skapninger, sier Liv Brandrud.

• Funn av farlig bakterie i norske brunsnegler

Her er 15 råd mot snegler

(gjengitt uten garanti)

1. Nematoder

Også kalt kannibalmetoden (se over). Nemaslug er et plantevern middel som inneholder levende bakterier (nematoder) som forgifter sneglenen innenfra, og tar livet av den. Når den døde sneglen spises av en artsfrende, spres bakteriene videre. Det dreper også andre snegler enn brunskogsnegl, men er helt ufarlig for andre organismer (f.eks. meitemark).

Metoden er ganske arbeidskrevende å bruke. Den mest effektive arbeidsflyten er denne:

Plukk og klipp en del snegler i to, dynk dem i middelet og legg dem ut som åte. Andre snegler vil spise de døde sneglene og få parasitten i seg.

Hos Bioforsk har metoden vært mest effektiv mot brunskogsnegler når de er små (opptil 1 cm lange). De anbefaler derfor å bruke denne metoden først og fremst når de fleste sneglene er små, altså på varme dager i mai og september.

2. «Sneglegift»

Midler med jernfosfat selges i Norge stort sett under navnene Ferramol (1 % jernfosfat), SmartBayt (1,6 % jernfosfat) og Sluxx (3 % jernfosfat). Sluxx selges kun til yrkesbrukere med plantevernsertifikat.

I tillegg er midlene CurEra Snegl, Killer snegledreper’n og Kirk Snegledreper godkjent av Mattilsynet. Alle disse består av granulert åte.

Jernfosfat er ikke giftig for sneglene, men når de har spist av det, mister de matlysten. De trekker seg stort sett tilbake til bortgjemte steder, graver seg ofte ned og dør.

(Om sneglene har spist jernfosfat, er det dessverre ikke noen garanti for at de dør. Det avhenger av hvor store og robuste sneglene er, og hvor mye jernfosfat de har fått i seg.)

3. Ølfelle

Du kan selv sette fram eller grave en plastboks, f.eks. en isboks, ned i plenen, slik at overkanten er på omtrent på nivå med terrenget. Fyll den med øl. Sneglene strømmer til, og drukner.

Bjørner Mikkelsen fra Tønsberg kombinerer øl og gift. Han ble så lei av sneglene som har invadert norske hager de siste årene, at han fant opp en felle som han mener er løsningen på problemet. Ved å lokke sneglene med øl, får de i seg gift i stedet, og dermed dør sneglene.

• Ølfella skal ta knekken på sneglene

4. Kaffegrut

Erling Fløistad som er snegleekspert og forsker på Bioforsk Plantehelse på Ås, har begynt forsøk med kaffegrut.

Han samler det han kan få tak i og tar med seg bæreposer med grut fra jobben og hjem til de grønnsakene som sneglene er mest glad i – salat, agurk og gresskar.

Der fjerner han alt ugresset, og dekker jorda med en centimeter kaffegrut. Ifølge Fløistad skjer det da tre positive ting: Gruten holder sneglene unna, det stopper ugress, og det tilfører jorda næring.

• Kaffegruten kverker sneglene

5. Vørterøl og lecakuler

Odd Smedsrud fra Re har utviklet en effektiv metode mot sneglene, nemlig kombinasjonen vørterøl, Nemaslug og lecakuler.

Tidligere hadde han mareritt om snegler, men det har han ikke lenger.

– Etter hvert har jeg fått et mer avslappet forhold til dem. For nå er det ikke snegler hjemme hos meg lenger, sier Smedsrud.

• Lokker snegler i døden med vørterøl

6. Gjær, honning, mesk

Et alternativ til øl er å lage en blanding med saft, gjær og/eller honning. Snegler liker gjærlukt. Hvis du driver med hjemmebrygging, kan du bruke mesk som lokkemiddel.

Tørrfor til hund/katt kan også fungere, ifølge The Weekend Gardener.

7. Håndplukking + saks eller giljotin

Du kan plukke med hansker, med pølseklype eller med spesialredskap. Anstrengende, men effektivt hvis du er utholdende.

• Mor og datter plukket 120 liter snegler

Rådet er å plukke snegler hyppig, og ta dem helst mens de er små og ikke har fått sjansen til å formere seg.

For avliving anbefaler Bioforsk tre metoder:

1. Klipp sneglen i to med en saks, spade eller annet redskap.
2. Ha dem i en beholder og hell kokende vann over.
3. Putt dem i en plastboks og legg den i fryseboksen ved minus 20 grader i ett døgn.

Et alternativ til saks er å bruke «giljotin», slik som Cathrine Finsrud Stustad på Konnerud i Drammen gjør. Rekorden er 1 700 brunsnegler på én kveld.

8. Salt, eddik eller salmiakk

Mange drysser salt eller sprayer med uttynnet salmiakk.

Bioforsk fraråder også å legge sneglene i salmiakk, å strø salt over dem eller å legge dem i en saltlake, fordi dette ifølge Bioforsk er antatt smertefullt og dermed uetisk. De anbefaler heller metodene i punkt 7.

På mange internettsider og i hagefora anbefaler brukere å spraye sneglene med eddik eller nitrogen (gjødsel).

9. Lokkeboks

Lokker sneglene inn i en mørk boks plassert opp-ned. Bruk en isboks eller en aluminiumsform og klipp noen åpninger nederst, og plasser den i hagen. Bruk evt. en snudd blomsterpotte i keramikk. Sett noe under kanten slik at det blir vei inn.

Boksen kan fylles med lokkemiddel og gift, eller bare som et sted du plukker sneglene jevnlig.

10. Naturlige predatorer

Sats på naturlige predatorer (rovdyr) som høns, ender, rotter eller orm. Mange hageeiere som har ender eller høns opplever at det er mindre snegler fordi fuglene spiser egg og larver.

Særlig moskusender som er ganske stedbundne, skal være effektive når det gjelder å spise sneglelarver, men de spiser ikke de største sneglene.

Til gjengjeld blir det en del dritt å fjerne på plenen, og det er fare for at de spiser på blomstene dine.

Rovsnegler, som leopardsneglen, spiser larvene av konkurrenter og hevder revir, slik at brunsneglen skremmes bort. Hvis du satser på rovsnegler, må du ikke bruke noen andre sneglemidler, for de vil også påvirke de ønskede snegleartene negativt.

• Jager og eter iberiasnegler

Advarsel: Ikke importer fremmede arter som er ukjent i norsk natur. Det er ulovlig, og ingen kan overskue konsekvensene.

11. Sjekk nye planter

Dersom du ikke har brunskogsnegler i hagen, så vær påpasselig ved plantekjøp. Sjekk pottene og eventuelle plantebrett for blindpassasjerer. Sett helst også de nyinnkjøpte plantene i karantene, råder Bioforsk.

Plasser dem da f.eks. et vannbad en ukes tid, og gå over plantene og pottene ofte, særlig om kvelden og tidlig morgen. Dersom du finner snegler bør du returnere alle plantene, råder snegleekspert Arild Andersen.

12. Gjør hagen sneglefiendtlig

Fuktighet på bakken er svært viktig for at sneglene skal trives. Alt som kan gjøres for at det tørker opp etter nattedogg og regnvær, er derfor en stor fordel.

Hold ALL vegetasjon kortklipt, og klipp vekk nederst på busker og hekker. Bortsett fra en kortklipt plen, sørg for at det er helt fritt for vegetasjon de nederste 20 centimeterne opp fra bakken.

Sneglene trenger å gjemme seg bort om dagen (for å unngå tørke) og om vinteren (for å unngå kulde). Steinmurer med mange glipper mellom steinene og store, åpne komposter er eksempler på slike steder.

13. Plukk egg om høsten

Plukk egg i september-oktober. Brunsnegl legger egg i august-september.

Eggene ligger gjerne under steiner, plankebiter og liknende. De ligger i klaser på 20–50 egg, og er hvite og trill runde med en diameter på ca. 3 mm. Slike eggklaser er derfor lette å se mot mørk jord.

Legg gjerne ut noen små matter, keramiske fliser eller liknende som sneglene kan legge eggene under. Eggene drepes i kokende vann.

• Sjelden sneglesex fanget på film

14. Fjern livrettene

Ifølge Randi Myrvang på Skajem hagesenter er disse planene særlig utsatt for snegler:

Agurk, dill, jordbær, lupiner, stemor, persille, primula, campanula, hosta, margeritter, påskeliljer, georginer, tagetes, ridderspore, iris, ringblomst, tomater og salat.

Disse sier hun er mindre attraktive for snegler:

Roser, valmuer, floks, lobelia, nellik, timiam, pyntekorg, løytnantshjerte, gressløk, rododendron, begonia, astilbe, solsikke, blomkarse, petunia, revebjelle, pelargonia, rosmarin, løvemunn, peoner, flittiglise, lavendel, hvitløk og storkenebb.

Hun anbefaler at dersom du MÅ ha noen av de plantene sneglene elsker, så ha dem i urner.

15. Sett opp sneglebarriere

Dette bør gjøres på en kant av hagen der du ser at mye snegler kommer inn, f.eks. fra et fuktig område eller en nabo som ikke bekjemper sneglene.

Barrierer kan bestå av et gjerde (ofte i metall) i form av et 1-tall som hindrer sneglenes i å komme over.

Et bånd av kobber rundt spesielt verdifulle planter, trestemmer og opphøyde bed kan også være en løsning, anbefaler den engelske nettsiden The Weekend Gardener.

Snegler tåler ikke kobber, men et slikt bånd må holdes rent hvis sneglene skal stoppes. Får det flekker og belegg, virker de ikke lenger avskrekkende på sneglene som vil passere.

(Rådene er hentet fra Bioforsk, Mattilsynet, Grønn glede, The Weekend Gardener og ulike snegleeksperter som NRK har snakket med.)