– Jeg blir forbanna!
Øystein Kolstad Kvalø, leder i Press, ungdomsorganisasjonen til Redd Barna, reagerer kraftig på tallene.
– Jeg kan forstå at barn som er redde for å sendes tilbake til opprinnelseslandet, heller forsvinner, og her snakker vi om barn som må gå og vente på den redselsfulle dagen, noen ganger i flere år, sier Kvalø.
UDI: – Tror flere frykter retur
Nye tall fra Utlendingsdirektoratet viser at i perioden januar-april i år var det til sammen 143 barn og unge som forsvant fra norske asylmottak, og som fortsatt ikke er gjort rede for.
Til sammenligning forsvant i underkant av 50 barn og unge fra norske asylmottak i samme periode i fjor, mens det i løpet av hele fjoråret var 182 enslige, mindreårige asylsøkere som forsvant.
– Vi tror årsaken til at det er blitt flere forsvinninger, er at flere har fått en tidsbegrenset tillatelse eller er redde for å få en slik tillatelse eller et avslag, og dermed frykter å bli returnert ved fylte 18 år, sier Heidi Vibeke Pedersen, assisterende fagsjef i UDI, til NRK.
Flertallet var 17 år
Av de 143 barna som er blitt borte fra de norske mottakene i år, var hele 119 av dem 17 år da de forsvant, viser UDIs statistikk.
– Det sier oss at dette er barn som har en enorm redsel for å bli sendt ut på 18-årsdagen og bli sendt tilbake til krig. Vi vet at mange av dem som forsvinner, har midlertidig oppholdstillatelse og vet at de skal sendes ut når de blir 18, sier Kvalø.
Tallene viser at et flertall av de forsvunnede barna, hadde en såkalt begrenset oppholdstillatelse.
Man har vurdert det slik at de ikke har beskyttelsesbehov, men mangler omsorgspersoner de kan sendes tilbake til, så de skulle få bli i et norsk mottak – men ikke bosettes – frem til de fyller 18 år, da skulle de sendes ut av landet.
Det har de siste månedene vært en svært kraftig økning i antall enslige, mindreårige asylsøkere som har fått en slik begrenset oppholdstillatelse i Norge frem til de blir 18 år.
I løpet av januar-april i fjor var det 18 barn som fikk en slik oppholdstillatelse – og 313 i løpet av hele fjoråret – mens det bare i løpet av bare de første fire månedene i år var 276 barn, ifølge UDI.
Menneskehandel og kriminelle nettverk
– Da setter man livet til et barn på vent, mener Kvalø.
– Noe av hovedproblemet med forsvinningene er også at vi vet lite om hva som skjer med barna når de forsvinner, og det gjøres lite for å finne dem igjen. Noen går under jorda her i Norge, noen ender opp i kriminelle nettverk, blir ofre for menneskehandel, eller hvis man er «heldig», havner man i en konstant drift mellom land i Europa, sier han.
- Les også:
Heidi Vibeke Pedersen i UDI sier det er mottakene som har omsorgsansvaret for de enslige, mindreårige, og som skal jobbe forebyggende for å unngå at de forlater mottakene.
– Men de kan forlate mottaket når de vil, uten at vi har myndighet til å holde dem tilbake. Enkelte forsvinninger gir grunnlag for bekymring. Bekymringen vår går ut på at de enten har blitt utsatt for menneskehandel eller er blitt utsatt for eller involvert i kriminalitet. Derfor har vi klare varslingsrutiner, sier Pedersen.
